Bevæpning av politiet - for sikkerhets skyld?

Norge er et av få land i verden som ikke har et generelt bevæpnet politi. Etter at Politiets Fellesforbund vedtok å jobbe for generell bevæpning i 2012, har bevæpningsdebatten vært. Den midlertidige bevæpningen som ble innført i 2014 førte til at temaet fikk enda større oppmerksomhet, både innad i politiet og fra media og publikum. Temaet for oppgaven er de sentrale argumentene i bevæpningsdebatten hos politi- og publikumsgrupper, og hvordan disse belyser bevæpningsspørsmålet fra ulike samfunnsgruppers perspektiver. Oppgaven tar også for seg hvordan de ulike gruppenes argumentasjon kan belyses fra et historisk perspektiv. Avhandlingen ser på hvordan de ulike gruppenes perspektiver kan ses i lys av politiets sivile preg, politiets og publikums trygghet eller utrygghet og hvordan tilliten til det norske politiet synliggjøres gjennom måten man argumenterer på. Det empiriske grunnlaget for oppgaven består av 6 fokusgruppeintervjuer. To av gruppene bestod av operativt politi (operativt godkjent personell; IP-personell 1-5 som har skytegodkjenning). Publikumsgruppene besto av studenter, to grupper med pensjonister og unge menn med minoritetsbakgrunn. Vi har drøftet hvordan deres ulike perspektiver kan bidra til å belyse argumentene i bevæpningsdebatten. Vi har også anvendt narrativ analyse på episodene som ble fortalt under intervjuet. Vi la da til grunn at argumentene kunne forstås som legitimerings- og nøytraliseringsteknikker. I intervjuene våre kommer det frem hvordan ulike politi- og publikumsgrupper begrunner og legitimerer sine argumenter angående bevæpning. Vi så dette særlig relevant da det gjaldt utveksling av hendelser og episoder i politigruppene. Oppgavens teoretiske perspektiver er hovedsakelig kriminologisk og politisosiologisk forskning. Vi har anvendt flere perspektiver for å se på argumentasjonen som ble fremlagt. Vi tok i bruk risikoteori for å belyse hvordan politi og publikum oppfatter risiko på ulike måter. For å forstå politibetjentenes argumenter var et teoretisk perspektiv på ulike politistiler og -kulturer en viktig bakgrunn. Å se argumentasjonen i lys av makt som et teoretisk perspektiv var også relevant for oss, da politiet kjennetegnes av at de har statens monopol på bruk av fysisk makt og tvang overfor publikum for å opprettholde ro og orden i samfunnet. Vi ønsket også å se om argumentene fra publikumsgruppene i bevæpningsdebatten kunne være forankret i grad av tillit til politiet. Med grunnlag i disse perspektivene har vi drøftet hvordan de ulike argumentene ble begrunnet, legitimert og vurdert ut ifra motstridende argumenter. Særlig gjalt dette subjektive opplevelser av det norske politiets sivile preg, nye utryggheter forbundet med skytevåpen, subjektive oppfatninger når det kommer til trygghet for politi og publikum, og hvordan ulike virkelighetsoppfatninger påvirket hvordan man argumenterte for og i mot dagens bevæpningsordning. De ulike argumentene fra politiet og publikums side gjenspeiler hvor ulike utgangspunkt de vurderer hva som er viktig og hva som ikke veier like tungt når det kommer til bevæpningsspørsmålet