Adipocytter, makrofager og inflammasjon : en in vitro studie

Fedme er den vanligste årsaken til insulinresistens og en rekke andre metabolske forstyrrelser, som til sammen utgjør det vi kaller metabolsk syndrom. Et kjennetegn ved fedme og utvikling av metabolsk syndrom er en svak, kontinuerlig inflammasjonsprosess. Utviklingen av metabolske forstyrrelser har blitt mye studert i de siste tiårene og fokuset har stort sett vært på epididymalt fett. I denne oppgaven ville vi se nærmere på inflammasjonsendringer i både tarm og epididymalt fettvev ved høyfettdiett. Her tester vi hypotesen om hvorvidt betennelsesprosesser i tarm bidrar til systemisk inflammasjon ved høyfettdiett og fedme. C57BL/6J hannmus ble fôret med en høyfettdiett (HFD) og lavfettdiett (LFD), i en periode på 6 uker. Musestudien er en del av et større prosjekt, «Det Sunne Måltid». RNA fra ileum og epididymalt hvitt fettvev (eWAT) ble isolert og analysert for ekspresjon av inflammatoriske markørgener. Vi fant at inflammasjonsmarkøren (SAA3) og makrofagmarkøren (F4/80) var oppregulert i eWAT fra mus som har vært på HFD. Ileal mRNA-ekspresjon av inflammatoriske markører viste ingen signifikante forskjeller mellom mus på HFD og mus på LFD. Innenfor varigheten av dette forsøket, tyder resultatene på at inflammatoriske prosesser i tarm ikke bidrar til systemisk inflammasjon ved diettindusert fedme. Det er dokumentert at makrofager infiltrerer fettvev ved fedme. Med bakgrunn i dette skulle det etableres et «in vitro»-system bestående av adipocytter og makrofager. Her skulle det undersøkes ω-3 fettsyre kunne tenkes å påvirke interaksjonen mellom adipocytter og makrofager slik at makrofagdifferensieringen gikk i retning M2 makrofager (alternativ aktivering). For å etablere en slik modell var det viktig å: (1) differensiere preadipocytter til adipocytter med større og flere fettvakuoler, (2) differensiere makrofager mot M1 og M2, og (3) velge markører og en egnet metode for identifisering av M1- og M2-makrofager. Resultatene viste at RAW264.7 celler kan stimuleres med lipopolysakkarider (LPS) mot M1 og med rekombinant interleukin (IL)-4 mot M2 makrofager. M1 og M2 makrofager kan identifiseres ved hjelp av genekspresjons-analyser av iNOS («inducible nitric oxide synthase») og arginase 1. Det kan se ut til at dokosaheksaensyre (DHA) reduserer produksjonen av IL-6 i differensierte 3T3-L1, og at kondisjonert medium fra adipocytter inkubert med DHA oppregulerer ekspresjonen av arginase i RAW264.7. Videre undersøkelser bør imidlertid utføres for å bekrefte de sistnevnte resultatene