Artikkelen belyser de selvstendige, ikke-attribute pronomenene denne, dette og disse. Først og fremst undersøkes det deskriptivt hvilke bruksbetingelser pronomenene har i forhold til mulig antesedent. Det vises at de er gjenstand for en generell subjektsvegring. Både semantiske og pragmatiske betingelser undersøker og forkastes. Deretter foreslås en syntaktisk analyse basert på bindingsteorien i Chomsky (1986) og på Hestviks (1992) analyse av anti-subjektsorientering. Den gjør rede for de setningsinterne begrensningene på koreferanse
Artikkelen tar for seg spørsmålet om defektivitet i grammatiske mønstre er en absolutt egenskap i se...
Denne oppgaven vil bidra til å finne ut mer om tospråklig utvikling i konteksten av estisk-norsk tos...
Bolkesjø (Bokke) er en sur, humus innsjø. I 1991 ble det foretatt fysisk-kjemiske, biologiske og bak...
Denne hovedoppgaven handler om en type morfologisk sammensetningstype som er kjent som nomeninkorpor...
Denne masteroppgaven omhandler objektsveksling av den pronominale anaforen det med nominale og ikke-...
Bakgrunnen for undersøkelsen var beskjed fra Hedmark Vegkontor om at de stod foran opparbeidelse av ...
I denne oppgaven undersøker jeg bruken av tredje person flertall i Oslo-målet. Undersøkelsen bygger ...
I denne avhandlinga har jeg tatt for meg komplekse demonstrativ i muntlig norsk, altså demonstrativ ...
I denne artikkelen foreslår jeg en semantikk for etterhengt ‘da’ som jeg hevder dekker de aller fles...
Kasus er ikke lenger en synlig bøyningskategori i norsk, bortsett fra når det kommer til pronomenene...
Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal ...
Det nye pronomenet ”hen” har de siste årene fått mye oppmerksomhet i Norge og har vært grunnlag for ...
I den normative skolegrammatikken, som elevene i stor grad lærer gjennom undervisningen, er regelen ...
I denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner substantivfraser, skrevet av et utvalg e...
Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal ...
Artikkelen tar for seg spørsmålet om defektivitet i grammatiske mønstre er en absolutt egenskap i se...
Denne oppgaven vil bidra til å finne ut mer om tospråklig utvikling i konteksten av estisk-norsk tos...
Bolkesjø (Bokke) er en sur, humus innsjø. I 1991 ble det foretatt fysisk-kjemiske, biologiske og bak...
Denne hovedoppgaven handler om en type morfologisk sammensetningstype som er kjent som nomeninkorpor...
Denne masteroppgaven omhandler objektsveksling av den pronominale anaforen det med nominale og ikke-...
Bakgrunnen for undersøkelsen var beskjed fra Hedmark Vegkontor om at de stod foran opparbeidelse av ...
I denne oppgaven undersøker jeg bruken av tredje person flertall i Oslo-målet. Undersøkelsen bygger ...
I denne avhandlinga har jeg tatt for meg komplekse demonstrativ i muntlig norsk, altså demonstrativ ...
I denne artikkelen foreslår jeg en semantikk for etterhengt ‘da’ som jeg hevder dekker de aller fles...
Kasus er ikke lenger en synlig bøyningskategori i norsk, bortsett fra når det kommer til pronomenene...
Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal ...
Det nye pronomenet ”hen” har de siste årene fått mye oppmerksomhet i Norge og har vært grunnlag for ...
I den normative skolegrammatikken, som elevene i stor grad lærer gjennom undervisningen, er regelen ...
I denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner substantivfraser, skrevet av et utvalg e...
Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal ...
Artikkelen tar for seg spørsmålet om defektivitet i grammatiske mønstre er en absolutt egenskap i se...
Denne oppgaven vil bidra til å finne ut mer om tospråklig utvikling i konteksten av estisk-norsk tos...
Bolkesjø (Bokke) er en sur, humus innsjø. I 1991 ble det foretatt fysisk-kjemiske, biologiske og bak...