Biogass - samfunnsøkonomisk lønnsomt?

I denne oppgaven er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av et av Norges største biogassanlegg. Anlegget ble bygd i Tønsberg høsten 2015, som et bidrag til det grønne skiftet, og har fått status som nasjonalt pilotanlegg. Anlegget som studeres i oppgaven, anvender både våtorganisk avfall og husdyrgjødsel i produksjonen. Biogassen oppgraderes til drivstoffkvalitet og erstatter dermed fossilt drivstoff. I tillegg oppstår det et næringsrikt restprodukt ved produksjon av biogass. Restproduktet brukes til å erstatte kunstgjødsel, og har derfor også en verdi. Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er utarbeidet med utgangspunkt i DFØ s (2014) veileder for samfunnsøkonomiske analyser, et utvalg av Norges offentlige utredninger, samt rapporter hvor det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser av lignende prosjekter. Fremgangsmåten i oppgaven er hovedsakelig i tråd med disse «malene», men går blant annet noe mer i dybden enn tidligere norske rapporter på feltet. I oppgaven analyseres hele verdikjeden for biogassprosjektet; fra avfallet og husdyrgjødselen oppstår, til anvendelse av biogassen. Alle vesentlige nytte- og kostnadsvirkninger er kartlagt og sammenliknet med alternativscenarioet, som er forbrenning av avfallet. Valget om å bruke forbrenning som alternativscenario er hovedsakelig basert på at ved bruk av et slikt alternativscenario kan oppgaven belyse om det er hensiktsmessig å utsortere det våtorganiske avfallet, fremfor å sende det til forbrenning sammen med restavfallet. Forbrenning av avfallet anses også som det mest realistiske alternativet dersom avfallet ikke behandles i biogassanlegget. Det har i oppgaven blitt gjennomført en separat kost- nytteanalyse av biogasscenarioet og forbrenningsscenarioet. Deretter har jeg sammenliknet kost-nytteanalysene med hverandre. Det er først ved denne sammenlikningen at resultatet av den samfunnsøkonomiske analysen fremkommer. Resultatet av analysen viser at biogassprosjektet i Vestfold er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er estimert en årlig besparelse på i overkant av 17 millioner kroner, og en utslippsreduksjon på over 15 000 tonn CO2-ekvivalenter ved produksjon av biogass i stedet for forbrenning av avfallet. Videre utgjør de totale kostnadene for biogassprosjektet i underkant av 82 millioner kroner. Ved forbrenning er de totale kostnadene estimert til 57 millioner kroner. Den store kostnadsforskjellen skyldes hovedsakelig den høye kostnaden ved distribusjon og anvendelse av biogassen, samt merkostnaden ved kildesortering av avfallet. Biogassprosjektet kommer likevel bedre ut som følge av at utnyttelsen av det våtorganiske avfallet (sammen med husdyrgjødsel) skaper større verdi for samfunnet ved biogassproduksjon, enn ved forbrenning. Den prissatte verdiskapningen forekommer som følge av at biogassen erstatter diesel (med tilhørende bedring av luftkvaliteten), samt at bioresten erstatter kunstgjødsel. Disse nyttevirkningene utgjør samlet en årlig verdi for samfunnet på over 47 millioner kroner. Den eneste prissatte nyttevirkningen ved forbrenning av avfallet er kun verdsatt til 5,3 millioner kroner. Nyttevirkningen forekommer som følge av at energien fra forbrenningen erstatter andre energibærere. Den store utslippsreduksjonen påløper hovedsakelig som følge av at biogassen erstatter diesel. Det medfører en utslippsreduksjon på 17 546 tonn CO2-ekv. I tillegg påløper det en utslippsreduksjon ved produksjon av biogass på 1189 CO2-ekv, som følge av at bioresten erstatter kunstgjødsel. Ved forbrenning er utslippsreduksjonen som følge av at energien fra forbrenningen erstatter andre energibærere, estimert til 7197 CO2-ekv. Forbrenning av avfallet medfører imidlertid et utslipp på 4129 CO2-ekv. I totalvurderingen av prosjektet er en diskusjon av ikke-kvantiserte effekter inkludert, samt en sensitivitets- og usikkerhetsanalyse. En potensielt utslagsgivende ikke-kvantiserte virkning er kostnaden av tidsbruk ved kildesortering. Den vil virke negativt på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. I sensitivitets- og usikkerhetsanalysen fremkommer det at resultatet er robust for store endringer i alle de vesentlige variablene som ligger til grunn for beregningene i oppgaven. Som en del av usikkerhetsanalysen er det også gjennomført en tilleggsanalyse hvor biogassprosjektet sammenliknes med flere andre alternativscenarioer. Tilleggsanalysen er gjennomført for å vise hvordan lønnsomheten av biogassprosjektet endres ved en sammenlikning med andre alternativscenarioer. Resultatet av tilleggsanalysen viser at biogassprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt for to av tre alternativscenarioer. Vurderingen av det tredje alternativscenarioet viser at biogassprosjektet ikke er kostnadsmessig lønnsomt, men tiltakskostnaden målt i kroner per tonn redusert CO2-ekv er relativt lav sammenliknet med alternative tiltak som må gjennomføres om målene for Klimakur 2020 skal nås. Dermed anses biogassprosjektet som samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv ved bruk av det tredje alternativscenarioet. Dette scenarioet er dessuten lite realistisk med tanke på dagens og forventet fremtidig utvikling i avfallsmarkedet. Oppgaven bidrar med ny kunnskap på flere felt. Hovedforskjellen fra tidligere analyser er at det i oppgaven analyseres et ferdigstilt anlegg. Det har tidligere vært stor usikkerhet knyttet til kostnader og produksjonsvolum ved biogassanlegg i Norge, og spesielt for et slikt sambehandlingsanlegg som studeres i oppgaven. Videre skiller oppgaven seg fra tidligere studier ved at det tas hensyn til nåværende underkapasitet ved norske forbrenningsanlegg. Dette medfører at eksisterende forbrenningsanlegg må bygges ut for å kunne ha tilstrekkelig kapasitet til å behandle den ekstra mengden avfall, hvis ikke biogassanlegget hadde blitt bygd. Denne forskjellen fører til en betydelig endring av både kostnadsbildet og klimaregnskapet. I oppgaven inkluderes også kostnader ved kildesortering av avfallet, dette er noe blant annet Miljødirektoratet (2013) har utelatt i deres rapport. Detaljnivået i oppgaven har forutsatt et tett samarbeid med ulike fagfolk under hele skriveprosessen