Estetikk og etikk i virkelighetslitteraturen. En resepsjonsanalyse av tre selvbiografiske romaner

Virkelighetslitteraturen utgjør en stadig større del av den litterære offentligheten. Disse bøkene får gjerne mye spalteplass i avisene, og det er ofte knyttet store forventninger til hva forfatterne har valgt å inkludere og avsløre fra sitt eget liv. Et aspekt ved denne formen for litteratur er de virkelige menneskene i periferien av romanene, som ofte opplever å få sine identiteter og sitt privatliv utlevert, uten at de selv har samtykket til dette. Det har vist seg at disse menneskene i liten grad blir tatt hensyn til, både fordi skjønnlitteraturen er sterkt beskyttet av krav om ytringsfrihet, men også på grunn av strukturer i den kulturelle offentligheten. Dette er en studie som undersøker hvordan norske anmeldere forholder seg til selvbiografiske romaner. Utgangspunktet er resepsjonen av Leonard Ibsens Jar, Merethe Lindstrøms Fra vinterarkivene og Linn Ullmanns De urolige, tre av fjorårets bøker som ligger tett på forfatternes eget liv. I første omgang ligger fokuset på hvorvidt anmelderne diskuterer etiske spørsmål i anmeldelsene sine. I andre omgang drøfter jeg mulige årsaker til forfatternes behov etter å skrive om seg selv og sine liv. Teorier knyttet til anerkjennelse og autentisitet spiller en sentral rolle i denne delen av oppgaven. Videre undersøker jeg forholdet mellom estetikk og etikk og belyser hvorfor estetikken ofte veier tyngre enn etikken. I siste instans drøfter jeg hva anmelderne kan tjene på å opprettholde et autonomiestetisk litteraturperspektiv, og hvorfor dette perspektivet står så sterkt innenfor dagens litterære institusjon