Lidarskanning av skredutsatte skråninger i Hardanger

Målet med dette masterprosjektet var å undersøke hvordan bakkebasert lidarskanning kan brukes til å kvantifisere og overvåke skredutsatte skråninger. Videre har det blitt undersøkt om det er mulig å volumestimere skredavsetninger, og om det er mulig å identifisere bevegelser i skråninger ved hjelp av data fra bakkebasert lidarskanning. Til dette har det blitt brukt data innhentet ved tre ulike måletidspunkt; april 2015, september 2015 og mars 2016. Studieområdet for undersøkelsene er lokalisert til nordvestsiden av Hardangerfjorden i Kvam kommune. De undersøkte lokalitetene var både løsmasseskråninger og fjellsider av fast fjell. En lidarskanner (Light Detection And Ranging -skanner) er en aktiv fjernmålingsteknikk, som ved hjelp av laserpulser samler inn topografiske data over et valgt studieområde. Skanneren sender ut en laserstråle, og måler tiden det før tar laserstrålen reflekteres tilbake til skanneren. Ved hjelp av denne toveis-tiden bestemmes avstanden til objektet som reflekterte laserstrålen. Denne prosessen gjøres tusenvis av ganger i sekundet, og genererer på denne måten en sky med millioner av punkter, kalt en punktsky. Punktskyen blir som en nøyaktig, men ukontinuerlig, tredimensjonal modell av det skannede området. Resultatene fra undersøkelsene viser at bakkebasert lidarskanning er et nyttig verktøy for kvantifisering og undersøkelser av skråninger, spesielt i utilgjengelige områder der det er vanskelig å innhente informasjon om området ved hjelp av tradisjonelle feltmetoder. Innhenting av data ved bruk av bakkebasert lidarskanning er en enkel prosess, men det er knyttet en del utfordringer til prosessering og analyse av punktskyene som kan medføre unøyaktigheter i analysene. For overvåkning av skråninger fra store avstander egner bakkebasert lidarskanning seg primært dersom bevegelsene eller endringene mellom dataene fra de ulike måletidspunktene er av en viss størrelse. Dersom bevegelsene eller endringene er mindre enn målefeilen knyttet til metoden, vil de nemlig ikke oppdages. Ved hjelp av data fra ulike måletidspunkt kan en også gjøre volumberegninger av skredhendelser som har skjedd mellom de to måletidspunktene