Lærerprofesjonalitet En casestudie om arbeid med Språkløyper

Problemområde: Dette er en studie om lærerprofesjonalitet og hvordan lærere på en skole arbeider med profesjonsspesifikke kunnskapsressurser. Formålet med oppgaven er å se lærernes arbeid fra et arbeidslivsperspektiv. Av den grunn vil denne studien bidra til å gi innsikt i hvordan lærere jobber med profesjonskunnskap i deres hverdagskontekst. Dagens samfunn kjennetegnes ved at kunnskap produseres, deles og utvikles raskere enn aldri før. På bakgrunn av dette stilles det krav til alle profesjonelle yrkesutøvere om å oppdatere og utvikle den kunnskapen de har tilgjengelig. Et slikt krav er også gjeldene for lærere. Tidligere studier har vist at lærerprofesjonen mangler en del profesjonsspesifikke ressurser for å kunne utøve denne profesjonelle rollen. Likevel har det i den siste tiden vokst frem en rekke tiltak som kan fungere som støttestruktur for lærernes arbeid med profesjonskunnskap. Det kan med andre ord se ut til at lærerne nå i stor grad har mulighet til å drive med kunnskapsarbeid utenfor klasserommet. Spørsmålet er imidlertid hvordan de utnytter disse mulighetene. Denne oppgaven baserer seg på en case om læreres arbeid med Språkløyper på en skole i Akershus. Denne skolen har blitt valgt ut til å pilotere Språkløyper, før den skal implementeres på alle skoler i Norge etter 2019. Språkløyper består av elektroniske pakker tilgjengelig for alle som jobber i skole og barnehage. Disse er laget for å støtte opp om læreres kompetanseutvikling om lesing og skriving. Skolen i dette case har lenge arbeidet med lesing på skolen, nå ønsker de å bygge videre på denne kunnskapen gjennom arbeid med Språkløyper. For å kunne studere dette arbeidet har jeg valgt å studere lærernes praksis i forbindelse med Språkløyper. Min problemstilling og forskningsspørsmål er derfor følgende: Hvilke kunnskapspraksiser kommer til syne i lærernes arbeid med Språkløyper? 1) Hvilke relasjoner oppstår mellom lærerne og Språkløyper? 2) Hvilke kunnskapsprosesser involveres lærerne i gjennom arbeidet med Språkløyper? 3) På hvilke måter er praksisene rundt lærernes arbeid med Språkløyper knyttet til andre praksiser og kontekster? Metode: Oppgaven er et kvalitativt casestudie, noe som egner seg til å studere praksis i en bestemt kontekst. Empiri til denne studien er innhentet gjennom feltarbeid på skolen som arbeider med Språkløyper. Datamaterialet er basert på to observasjoner, fem intervjuer og dokumentanalyse. Det er lærere som er observert og intervjuet, mens dokumenter for analyse er møtereferater og mailkorrespondanse mellom meg og en lærer. På grunn av den store datamengden har det blitt gjort en datareduksjon. Analysetilnærmingen til dataene er teoridrevne kategorier basert på Knorr Cetinas begrepsapparat. Det er også brukt strategien til Davide Nicolini (2009) om zoom in and zoom out, for å belyse problemstilling og forskningsspørsmål. Resultater og konklusjon: Denne studien bruker Knorr Cetinas (1999) kunnskapsperspektiv for å forstå hvordan lærerne driver med profesjonsarbeid. Hun ser på kunnskap som en aktivitet, og av den grunn er det nødvendig å ha et blikk for de relasjonelle, kulturelle og aktive sidene ved kunnskap (Mathisen, 2007). Knorr Cetina sier at det er prosessene som ligger bak kunnskapen som er essensiell å studere for å forstå kunnskapsprosesser. Et slikt perspektiv finner jeg fruktbart for å se hvordan lærerne på skolen driver utviklende kunnskapsprosesser. Mine konklusjoner er at lærene inngår i lærende fellesskap som kommer til uttrykk gjennom dynamiske kunnskapsprosesser. Praksisene som kommer til syne i disse prosessene kan beskrives med Knorr Cetinas tre begreper «matching», «unfolding» og «branching out». Ved å zoome inn på lærernes praksis, tyder det på at det oppstår et kunnskapsdriv hos lærerne. Dette blir drivkraft for å sette i gang aktiviteter for kunnskapsutvikling om elevers leseforståelse. Da Språkløyper på den ene siden er åpen og tilgjengelig for utforskning, og lærerne på den andre siden er fleksible og åpne, oppstår det en «matching» mellom dem. Basert på denne relasjonen driver lærene med praksiser som kan beskrives som utforskende, kreative og utviklende. Spesielt er tilpasning av pakkene og gjennomføring av oppdrag eksempler på dette. Dette kan sees i lys av Knorr Cetinas «unfolding». Ved å zoome ut på praksisene, viser det seg at deres arbeid med Språkløyper forgrener seg både i lokal og ekstern kontekst, altså «branching out». Disse prosessene kan sees på som dynamiske praksiser, som videre gir et innblikk i lærernes profesjonsarbeid utenfor klasserommet