Sak, stil og sjanger En resepsjonsanalyse av Dag Solstads artikkelsamlinger

Dag Solstad har gitt ut fire artikkelsamlinger: Artikler om litteratur 1966–1981 (1981), 14 artikler på 12 år (1993), Artikler 1993–2004 (2004), og Artikler 2005–2014 (2015). Samlingene består av til sammen 128 sakprosatekster av ulike sjangre, deriblant anmeldelser, artikler, essays og foredrag. Denne oppgava er en resepsjonsanalyse av Solstads artikkelsamlinger i et sjangerperspektiv. Det betyr at anmeldelsene av bøkene skal brukes til å diskutere følgende hypotese: Sakprosaforfatteren Dag Solstad skriver samfunnskritiske og saksorienterte artikler og essays i Artikler om litteratur 1966–1981, men beveger seg mot en informal og stilistisk orientert gullpennessayistikk fra og med utgivelsen av 14 artikler på 12 år. Deretter skriver han mer innadvendte, personlige og selvbiografiske essayistiske tekster med et mindre eksplisitt kultur- og samfunnskritisk innhold. Hypotesen er todelt. Bevegelsen fra den saksorienterte og samfunnskritiske essaytradisjonen til gullpenntradisjonen, innebærer en endring både i stil og innhold. Artikler om litteratur 1966–1981 består av samfunnskritiske og saksorienterte tekster. Solstad inntar en tydelig posisjon i offentligheten og betraktes som en viktig samfunnsdebattant. I første halvdel av 1980-tallet trekker Solstad seg tilbake fra offentligheten. I 14 artikler på 12 år kan vi lese innadvendte tekster om romanteoretiske problemstillinger og Solstads eget forfatterskap. Artikler 1993–2004 domineres av personlige bagatelltekster om ikke-offentlige anliggender, blant annet vennehilsninger og tekster om reiser og sport. Denne typen tekster finner vi også i Artikler 2005–2014, men de selvbiografiske og personlige aspektene er blitt enda mer framtredende. Fjerde samling er preget av mer samfunns- og kulturkritikk enn tredje samling. Likevel oppfattes ikke fjerde samling som en tilbakevending til den tidlige Solstad-prosaen. Årsaken er at kritikernes tillitt til Solstads vurderingsevne er betydelig svekket og at Solstad forholder seg mindre forpliktende til sin egen samtid. Det er også tydelige stilistiske endringer i artikkelsamlingene. Solstad skriver monologisk i første samling, litterært og ”romanaktig” i andre samling, og i tredje og fjerde samling skriver han dialogisk, prosessuelt og anekdotisk. Det er kombinasjonen av en mer informal-essayistisk skrivemåte og et mer bagatellmessig, personlig og selvbiografisk innhold, som gjør at Solstads to siste artikkelsamlinger plasserer seg i gullpenntradisjonen. 14 artikler på 12 år kan betraktes som et mellomstadium, der Solstad tar et skritt nærmere gullpenntradisjonen samtidig som han beveger seg bort fra de samfunnskritiske og saksorienterte tekstene som er dominerende i Artikler om litteratur 1966–1981