Jeg utfører i denne oppgaven en politisk lesning av Vigdis Hjorths roman Et norsk hus. Min påstand er at Et norsk hus er politisk ved å skape et følelsesbasert språk for økonomisk forskjell. Derfor benytter jeg meg blant annet av affektteori i lesningen. Jeg argumenterer for å fokusere på andre typer forskjellighet enn kultur- og verdiforskjeller. Jeg mener nemlig at en kritikk som tydeliggjør økonomisk ulikhet er mer konstruktiv. For å vise dette går jeg inn i relasjonen mellom Alma og Slawomira og forsøker å vise at skjevheten i deres relasjon først og fremst handler om økonomisk ulikhet. Underveis i lesningen forsøker jeg å vise at nyliberalismen bidrar til å fortie forskjell, og jeg diskuterer hvorvidt forventningen om likhet byr på pro...
Fra midten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig førte den norske stat en bevisst fornorskningsp...
I denne masteroppgaven i sosial filosofi undersøker jeg hvordan mekanismer som er særegne for Foucau...
Kan viden skabe forandring? Som forsker tror man på og »lever af«, at den viden, man skaber via sin ...
Artiklen præsenterer og diskuterer nye former for kosmopolitisme, der ikke forstår sig selv som frit...
Forskning dreier seg om å forstå, forklare og forbedre. Det dreier seg om å utvikle ny kunnskap for ...
Forskningen har mange funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at menneskene kan forstå seg se...
I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populær...
I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populær...
Forskningen har mange funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at menneskene kan forstå seg se...
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Arvens problematiske sider er ...
Denne rapporten inneholder to deler. Den første representerer en utvidet og bearbeidet versjon av et...
Norge hadde en dominerende posisjon i fortidas industrielle hvalfangst, og har også hatt en viktig r...
I Norge i dag er det ingen lover som direkte omhandler rituell omskjæring. Det finnes heller ikke no...
Denne oppgaven omhandler hvordan arbeid med romanen Et øye rødt kan gjøre det mulig å oppfylle norsk...
Bakgrunn: I Norge har det blitt stadig flere innvandrere (Ingstad, 2014, s. 112). Det norske helseve...
Fra midten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig førte den norske stat en bevisst fornorskningsp...
I denne masteroppgaven i sosial filosofi undersøker jeg hvordan mekanismer som er særegne for Foucau...
Kan viden skabe forandring? Som forsker tror man på og »lever af«, at den viden, man skaber via sin ...
Artiklen præsenterer og diskuterer nye former for kosmopolitisme, der ikke forstår sig selv som frit...
Forskning dreier seg om å forstå, forklare og forbedre. Det dreier seg om å utvikle ny kunnskap for ...
Forskningen har mange funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at menneskene kan forstå seg se...
I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populær...
I forbindelse med 30-årsjubileet i 2003 ga RF ut heftet Forskerblikk på politikk, en samling populær...
Forskningen har mange funksjoner. Den skal opplyse og forklare, slik at menneskene kan forstå seg se...
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Arvens problematiske sider er ...
Denne rapporten inneholder to deler. Den første representerer en utvidet og bearbeidet versjon av et...
Norge hadde en dominerende posisjon i fortidas industrielle hvalfangst, og har også hatt en viktig r...
I Norge i dag er det ingen lover som direkte omhandler rituell omskjæring. Det finnes heller ikke no...
Denne oppgaven omhandler hvordan arbeid med romanen Et øye rødt kan gjøre det mulig å oppfylle norsk...
Bakgrunn: I Norge har det blitt stadig flere innvandrere (Ingstad, 2014, s. 112). Det norske helseve...
Fra midten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig førte den norske stat en bevisst fornorskningsp...
I denne masteroppgaven i sosial filosofi undersøker jeg hvordan mekanismer som er særegne for Foucau...
Kan viden skabe forandring? Som forsker tror man på og »lever af«, at den viden, man skaber via sin ...