Måling og analyse av romlig lokal snøfordeling i høyfjellet med kinematisk differensiell GNSS

Nøyaktig beregning av romlig lokal snøfordeling i høyfjellet gir en betydelig samfunnsgevinst og er av spesiell interesse for vannkraftproduksjon, flom- og skredvarsling. Det stiller krav til utvikling av nye forbedrede måleteknikker, og i oppgaven undersøkes potensialet til differensiell GNSS som måleteknikk for romlig lokal snøfordeling i høyfjellet. Studieområdet er lagt til Finse, og fem målekampanjer i løpet av vintrene 2014/15 og 2015/16 med ski og pulk har resultert i en høyoppløselig måleserie av den romlige snøfordelingen. Med noen få unntak har måleteknikken fungert uproblematisk, og den anbefales til videre bruk. Snødyp er beregnet ved høydedifferansen mellom posisjonsmålinger av snøoverflaten og en digital terrengmodell. Terrengmodellen har en oppløsning på 20 cm, og er nedskalert til flere terrengmodeller med lavere oppløsning. Ulike interpolasjonsavstander for snødyp er benyttet til å beregne snøfordeling for hver av terrengmodellene. Analyse av endring i snøfordeling som en kombinert effekt av varierende terrengmodelloppløsning og interpolasjonsavstand har gitt nyttige resultat. Analysen viser at resultatet av den beregnede snøfordelingen gjennomgår en ubetydelig endring ved brukt av 10 m istedenfor 20 cm terrengmodelloppløsning. I utgangspunktet tillater det bruk av en gratis 10 m terrengmodell fra Kartverket, men det krever også at kvaliteten til terrengmodellen undersøkes nærmere. En terrenganalyse av studieområdet er grunnlag for undersøkelse av den statistiske sammenhengen mellom terrengvariabler og snøfordelingen. De tre mest signifikante terrengvariablene (Winstral variabelen Sx, helningsretning og profil krumning) for 10 m og 100 m terrengmodelloppløsning er benyttet til å lage en multippel lineær regresjonsmodell (R2=0,42). Regresjonsmodellen er videre brukt til å modellere snøfordelingen i hele studieområdet, og modellresultatet er sammenlignet med observasjoner. Områder hvor det er størst erosjon og akkumulasjon av snø gjenskapes tilfredsstillende. Imidlertid overestimerer modellen lave verdier og underestimerer høye verdier av observert snødyp. Ved bruk av snøfordelingsindeks som responsvariabel kan modellen også benyttes til å representere variasjonen i snøfordelingen gjennom vintersesongen