Muntlig deltagelse og demokratiopplæring i samfunnsfag - deltagelsesmønstre, begrunnelser og konsekvenser for demokratiopplæringen

Utgangspunktet for denne oppgaven var å kartlegge, utforske og forstå mønstre av muntlig deltagelse i klasserommet, og diskutere tendensene i sammenheng med samfunnsfagets demokratiopplæring. Teorikapittelet har en tredelt oppbygging. Først kontekstualiseres muntlig deltagelse gjennom læreplanverket, sosiokulturelle læringsteorier og muntlighetsdidaktikk. Deretter redegjøres det for en rekke variabler som kan påvirke muntlig deltagelse, og dermed bringe lærere nærmere en forståelse av elevenes muntlige atferd. Tilslutt tydeliggjøres de demokratifremmende egenskapene ved muntlig deltagelse av læreplanverket, Bakhtins dialogisme, retorikklære, den deliberative demokratiforståelse og Habermas’ teori for kommunikativ handling. Arbeidene til Mikhail Bakhtin, Olga Dysthe, Jannike Heldal Stray, Vibeke Grøver Aukrust og Selma Therese Lyng er blant de mest sentrale bidragene. Empirien er samlet inn gjennom et triangulert forskningsdesign, med både kvalitative og kvantitative metoder. Deltagelsesmønstre er kartlagt gjennom observasjoner i to samfunnsfag-klasserom. Mulige tolkninger og begrunnelser for den muntlige deltagelse analyseres gjennom spørreskjemabesvarelsene som 52 elever gjennomførte. Samfunnsfaglæreren ble intervjuet for å innhente hennes refleksjoner og tidligere erfaringer med muntlig deltagelse i helklassesamtale. Den antatte sammenhengen mellom muntlig deltagelse og demokratisk deltagelse drøftes gjennom både teoretiske og empiriske perspektiver. Hovedfunnene er at en stor andel elever ytrer seg svært sjeldent i klassen. Jeg finner også et mønster av en liten gruppe elever som står for en stor majoritet av de demokratifremmende ytringene. I hovedsak forstås deltagelsen innenfor rammene av selvoppfatningsteori, kjønnsteori, rolleteori og de forskjellige læringskulturene som dominerer klasserommene. Jeg fant også empirisk støtte for den teoretiske koblingen mellom muntlig deltagelse og demokratisk kompetanse. Spørreskjemabesvarelsene demonstrerte en statistisk sammenheng mellom elevenes forhold til muntlig deltagelse, og deres positive innstilling til deltagelse i en rekke demokratiske aktiviteter. Manglende deltagelse og monologisk undervisningspraksis problematiseres på grunn av konsekvensene dette kan medføre i elevenes voksenliv. Den grunnleggende antagelsen er at elever som gjøres komfortable med muntlig deltagelse i klasserommet, også vil være mer tilbøyelige til å ytre sine synspunkt i demokratiske rom. Derfor avsluttes drøftingen med innspill til didaktiske implikasjoner for samfunnsfaglærerens undervisningspraksis. Samfunnsfaglæreren bør etterstrebe en dialogisk læringskultur som påkaller et mangfold av samtaledeltagere, synsvinkler, ideer og tidsperspektiv; som er åpen og inkluderende; og som møter meningsytringer med en respektfull og utforskende innstilling