I religionen gjør man, eller i religionen gjør mann? Kjønnsfremstillinger i lærebøker i Religion og etikk

Denne masteravhandlingen i religion-og etikkdidaktikk er resultatet av en kvalitativ lærebokanalyse av lærebøkene for faget Religion og etikk skoleåret 2015/2016. Formålet med studien var å besvare følgende problemstilling: Hvordan fremstilles synet på kjønn og kjønnsroller i kristendom og islam i lærebøkene i Religion og etikk? For å avgrense og fokusere min studie valgte jeg å lage fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan skiller lærebøkene mellom syn på kjønn og syn på kjønnsroller? 2. Hvordan fremstilles syn på kjønn og kjønnsroller i kristendommen? 3. Hvordan fremstilles syn på kjønn og kjønnsroller i islam? 4. I hvilken grad vektlegges de ulike kjønnene? Analysen ble strukturert etter hva bøkene skrev om skapelsesmyter, trosfellesskap og religiøst liv, lederposisjoner, samliv og seksuell legning i kapitlene om kristendommen og islam. Mine funn viser at ingen av lærebøkene i mitt utvalg skiller mellom kjønn og kjønnsroller. I både kristendomskapitlene og islamkapitlene vektlegges kvinner i større grad enn menn der kjønn blir omtalt. Det mannlige aspektet ikke blir fremhevet og det kan synes som at mannen fremstår som standardmennesket og dermed ikke trenger konkret vektlegging. I kristendomskapitlene vektlegges kjønn mer i en historisk og bibelsk kontekst, enn i det moderne samfunnet. Den motsatte tendensen har jeg funnet i islamkapitlene hvor dagsaktuell tematikk vies mer plass enn i kristendomskapitlene. Alle lærebøkene skriver om de kristne skapelsesmytene og syndefallsfortellingen, men kun én av bøkene trekker inn syn på kjønn og kjønnsroller i forbindelse med dette. Kjønn og kjønnsroller blir ikke belyst i forbindelse med skapelsen i islam. I islamkapitlene vies syn på kjønn og kjønnsroller stor plass i fremstillinger av trosfellesskap og religiøst liv samt ekteskap og skilsmisse, men ikke i forbindelse med kristendommen. Av seksuelle legninger er homofili den eneste legningen som blir omtalt direkte i lærebøkene, men det kan virke som at heterofili fremstår som standardlegningen. Studien viser at syn på kjønn og kjønnsroller vies større plass i forbindelse med islam enn det gjør i forbindelse med kristendommen og dette kan gi en leser inntrykket av at en slik tematikk er mindre relevant i de kristne trossamfunnene. Dette blir drøftet i det avsluttende kapittelet i avhandlingen hvor jeg også peker på noen religionsdidaktiske utfordringer