Barnas Ridderuke. En fenomenologisk studie av betydningen av deltakelse på en vinteraktivitetsleir for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Sammendrag Oppgavetittel Barnas Ridderuke. En fenomenologisk studie av betydningen av deltakelse på en vinteraktivitetsleir for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne oppgaven er mitt møte med Anne Mette Bredahl på UiO vårsemesteret 2013. Anne Mette holdt en forelesning basert på funn fra doktoravhandlingen sin Freedom of the treadmill (2011). Det hun fortalte om fysisk aktivitet og funksjonshemming gjorde meg nysgjerrig på vinteraktivitetsleiren Barnas Ridderuke (BRU) og disse barnas opplevelse av et tilpasset segregert tilbud. Goodwin og Staples (2005) har gjort en undersøkelse av et liknende segregert tilbud i Canada. Resultater fra deres undersøkelse viser at tilbudet hadde flere positive følger, blant annet at ungdommene opplevde økt selvtillit og ble mer selvstendige. Funn fra denne studien viser at det segregerte tilbudet spilte en viktig rolle som sosialiseringsarena for deltakerne. Det eksisterer lite forskning og kunnskap om betydningen av segregerte tilbud innen fysiske aktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Formålet med min studie har derfor vært å få et innblikk i deltakernes livsverden og belyse deres erfaringer fra å delta på en vinteraktivitetsleir for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Problemstilling I denne undersøkelsen har målet vært å studere tre barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres opplevelser av å delta på en vinteraktivitetsleir, som har vært spesielt tilrettelagt for dem. Studien har følgende problemstilling: Hvilken betydning har deltakelse på Barnas Ridderuke som sosialiseringsarena for tre barn og unge med funksjonsnedsettelser? Metode Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse hvor informantenes erfaringer og opplevelser fra BRU stod i sentrum. En fenomenologisk tilnærming har vært anvendt for å forstå og beskrive informantenes erfaringer. De tre deltakerne i alderen 11-13 år ble intervjuet under BRU i 2014, med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Det ble gjort opptak av intervjuene, som jeg i etterkant transkriberte fra muntlig tale til skriftlig tekst. Datamaterialet ble analysert ved bruk av metoden Systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011). Datamaterialet har vært styrende for valg av teori. Teori om sosialisering danner rammeverket og utgangspunktet for drøfting av funnene. Resultater BRU fremstår som en sosialiseringsarena hvor deltakerne opplever mestring, sosial tilhørighet, økt evne til selvrefleksjon og gjør seg nye erfaringer med sosial sammenligning. Sosial sammenligning under BRU førte til at enkelte deltakere utviklet sin evne til sosial desentrering. Det betyr at de har lært å akseptere seg selv og sin egen funksjonshemming i større grad. Ved at deltakerne har fått adekvat hjelp og støtte har de opplevd seg selv som mer selvstendige, og de har fått nye erfaringer med egen fysisk kompetanse og ferdigheter. Opplevelse av sosial tilhørighet og det at deltakerne har fått god støtte og riktig ledsagelse, har bidratt til å skape en kontekst hvor deltakerne opplever at de kan overvinne fysiske og sosiale barrierer. Deltakelse i fysiske aktiviteter har derfor vært mulig for dem, og deltakerne har opplevd positive mestringserfaringer. Ved å oppleve mestring, sosial tilhørighet og sosial sammenligning under BRU har deltakerne fått erfaringer som kan styrke utviklingen av deres selvbilde