Mål- og resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren. Institusjonell autonomi eller departemental kontroll? Eller både og? 1990-2015.

Masteroppgaven studerer mål- og resultatstyring i høyere utdanning fra ca. 1990-2015. Et utvalg fra tre hovedtyper statlig høyere utdanningsinstitusjoner er valgt for nærmere dybdestudier: Et universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU); en høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA); og en vitenskapelig høgskole, Norges Handelshøyskole (NHH). Mål- og resultatstyring beskrives i oppgaven slik det kom til syne blant annet gjennom Kvalitetsreformen, og i universitets- og høgskoleloven av 2005. Spesiell oppmerksomhet rettes mot høgskolestyrene og andre administrative deler av de høyere utdanningsinstitusjonene, i tillegg til Kunnskapsdepartementet styringssignaler via bl.a. tildelingsbrev. Hovedproblemstillingen det jobbes ut i fra er hvilke utfall prinsippet fikk i de høyere utdanningsinstitusjonene med hensyn til institusjonenes autonomi: Hvilke konsekvenser fikk mål- og resultatstyringsprinsippet for universitetenes og høgskolenes virksomhet og autonomi slik prinsippet forekom/manifesterte seg i Kvalitetsreformen, nytt finansieringssystem og den nye universitets- og høgskoleloven av 2005