Lojalitet og tilhørighet til hva? En kvalitativ studie om opplevelsen av midlertidighet, og dens påvirkning på tilhørighet og lojalitet til egen organisasjon.

Denne studien handler om hvordan midlertidige ansettelser påvirker forskeres tilhørighet og lojalitet til egen organisasjon. Målet er å belyse hvordan tilhørighet og lojalitet kan tenkes å utfordres i møtet med midlertidige ansettelser som en løsere tilknytningsform til organisasjoner. Med løsere tilknytningsformer virker antakelsen å være at lojalitet og tilhørighet vanskeligere vokser frem, ved at tilknytning til egen organisasjon blir svakere og tidsbegrenset. Funnene i denne oppgaven belyses gjennom et teoretisk hovedskille: forskere som kosmopolitisk eller lokalt orientert. I dette ligger en avveining mellom egne og organisatoriske interesser og målsettinger. Implisitt i en slik todeling ser vi et skille mellom profesjonstilhørighet og organisasjonstilhørighet. For å belyse hvordan midlertidige ansatte i forskningsorganisasjoner selv opplever tilhørighet og lojalitet er følgende problemstilling utarbeidet: Hvordan oppleves midlertidighet blant forskere, og hvordan spiller dette inn på tilhørighet og lojalitet til egen organisasjon? Denne oppgaven er en casestudie av to forskningsorganisasjoner. Forskningsorganisasjonene er valgt på bakgrunn av ulike ansettelsesstrategier, der den ene har større utbredelse av midlertidige ansettelser enn den andre. Her er en forskningsorganisasjon fra universitets- og høyskolesektoren, og en fra instituttsektoren. I forskningsorganisasjonene er det stillinger som doktorgrads- og postdoktorstillinger som gjerne er midlertidige stillinger over en lengre tidsperiode. Disse stillingene utgjør i all hovedsak denne oppgavens fokus. På bakgrunn av dette er det gjennomført ni dybdeintervjuer med både faste og midlertidige ansatte i begge organisasjoner for å belyse både institusjonelle og individuelle ulikheter og likheter. Midlertidig ansettelse synes ikke å være en direkte påvirkende faktor for hvordan våre informanter opplever tilhørighet og lojalitet til egen arbeidsgiverorganisasjon. Likevel virker det som en indirekte årsak, ved at en er mer utsatt og har lavere terskel for å oppleve å bli behandlet urettferdig i en midlertidig stilling. Enkelte faktorer som spiller inn på dette er opplevelsen av å ikke få delta i avgjørelser i organisasjonen, uklare ansettelsesforhold og framtidsutsikter, samt en følelse av at organisasjonen ikke gir noe tilbake. Våre midlertidig ansatte informanter synes også å ha en annen forståelse av mangel på tilhørighet og lojalitet til organisasjoner, og dette utgjør oppgavens hovedfunn: Forskere er i utgangspunktet kosmopolitisk orientert og opplever i størst grad tilhørighet og lojalitet til faget, et større felt, og/eller seg selv. Våre midlertidig ansatte informanter opplever tilhørighet og lojalitet når organisasjoner tilrettelegger for at en kan fremme egne interesser, og når egen fagutvikling og målsettinger er i tråd med organisasjonens. Forskerne framstår dermed som anti-organisatoriske, men tilhørighet og lojalitet til organisasjoner kan likevel å vokse fram når en organisasjon lar forskere være nettopp kosmopolitisk orientert. Forskerne virker dermed lojale til seg selv innenfor organisasjonens rammer- og er lojale til egne ferdigheter og har tilhørighet til egen organisasjon