En målstyrt profesjon? Lærerrollen i møte med nye styringsforventninger.

I tråd med en transnasjonal reformtrend mot mål- og resultatstyring i skolen fremstilles den profesjonelle læreren gjerne som nøkkelen til elevenes faglige fremgang. Men hva betyr det å være profesjonell i dagens skole, og hvilke implikasjoner har nye reguleringsformer for læreres ansvar og rolleutøvelse? Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærerrollen formes i skolen i samspillet mellom reguleringsformer og styringsnivåer, og drøfter hvorvidt målstyring som reformstrategi hemmer eller fremmer læreres handlingsrom, autonomi og utøvelse av profesjonelt skjønn. Studien utforsker implikasjoner av lokalt arbeid med styringsverktøy som læreplaner og vurderingssystemer, profesjonelt utviklingsarbeid og pedagogisk praksis for lærerrollen gjennom en intervjustudie ved to ungdomsskoler i Oslo. Undersøkelsen avdekker at lærerrollen ansvarliggjøres på nye måter i lys av målstyring; bruk av interne og eksterne standarder for vurdering av lærere og elever setter grenser for skjønnsutøvelsen, profesjonell praksis legitimeres ofte med utgangspunkt i evidensbasert forskning, og kunnskapsutvikling i profesjonelle fellesskap samt kontinuerlig evaluering og justering av praksis fremheves som nødvendige tiltak for å nå mål om økt læringsutbytte for elevene. Undersøkelsen avdekker også en økt bevissthet rundt arbeidet med grunnleggende ferdigheter og et behov for pedagogisk ledelse. Studien legger til grunn en idéanalytisk tilnærming som innebærer å analysere hvorvidt målstyringen er uttrykk for en post-byråkratisk reguleringsform og/eller forutsetter en profesjonell-byråkratisk form for forvaltning. Christian Maroys (2007; 2012) begreper om profesjonell-byråkratisk og evaluerende stat anvendes som idealtyper for å belyse hvordan reguleringsformene vektlegges og samspiller. Idealtypene utdypes med referanser til teorier av blant annet Hopmann (2008), Evetts (2011), Lipsky (1980) og Molander (2013). Undersøkelsen har et komparativt design og bygger på 13 semi-strukturerte intervjuer med lærere og ledere ved to ungdomsskoler i Oslo. Målstyring i skolen forbindes gjerne med læreplaner som legger vekt på målbare mål fremfor tykke innholdsbeskrivelser. Kunnskapsløftet i 2006 [KL06] er et typisk eksempel på denne formen for styring. Skiftet kan sies å sammenfalle med en markedsorientering av offentlig tjenesteyting og nye styringsprinsipper som går under navnet New Public Management. I skolen kan økt fokus på målstyring forstås på bakgrunn av et politisk og administrativt ønske om økt kontroll av skolenes resultater og elevenes læringsutbytte som igjen fordrer nye evalueringsformer og endrede krav til læreres arbeid. Lærere forventes å fortolke mål, utarbeide vurderingskriterier og dokumentere resultater som del av evalueringen. Målstyring i skolen har vært gjenstand for både offentlig og skolefaglig debatt, og Osloskolen har vært trukket fram både som et foregangseksempel og et skrekkeksempel. Denne masteroppgaven drøfter sider ved modellen i lys av hvordan ledere og lærere utøver og oppfatter iverksettingen. Bruken av standarder for undervisning og vurdering som avdekkes i undersøkelsen kan forstås som en økt juridifisering av skolen (se Andenæs & Møller, 2016) som innskrenker rommet for profesjonell skjønnsutøvelse. Videre indikerer funnene at oppslutningen om felles arbeid med grunnleggende ferdigheter og bruk av evidensbaserte metoder kan ha økt sammenlignet med tidligere studier (se Aasen et al., 2012; Møller et al., 2010; Dale, 2008), noe som kan tolkes i retning av en post-byråkratisk profesjonalitet. Et omfattende sosialt oppfølgingsprogram av elevene og en svært aktiv pedagogisk ledelse på en av skolene er videre et uvanlig funn sett i lys av tidligere evalueringer, som har vist at økt administrasjonsbyrde har begrenset mulighetene for pedagogisk ledelse (Aasen et al., 2012). Til tross for økt kontroll av både prosesser og resultater, rapporterer lærerne likevel å ha tilstrekkelig autonomi til å foreta profesjonelle valg i møte med elevene, og synes å være positive til den støtten tydeligere retningslinjer og styring av det profesjonelle arbeidet gir. Imidlertid avdekkes også spenninger og motsetninger, som økt tidspress, urealistiske forventninger til resultater og utfordringer med å tilrettelegge for tilpasset opplæring. Studien bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan offentlig styring har implikasjoner for læreres arbeid i skolen og hvordan idéer om profesjonalitet endrer seg som følge av reformer. Den viser også hvordan ulikheter i lokale kontekster spiller inn på implementeringen slik reformer iverksettes i den lokale praksisen