Sosial selvoppfatning i skolen til elever som er i en sårbar opplæringssituasjon

Tema og bakgrunn Denne studien omhandler sårbare barns opplevelser av seg selv og andre i skolen, og hvilken betydning disse opplevelsen har for deres sosiale selvoppfatning. Målet er å belyse hvordan de sårbare elevene oppfatter seg selv, og seg selv i relasjon til jevnaldrende. Studien er realisert på bakgrunn av en personlig undring og interesse for elever med psykososiale vansker og selvoppfatningsteori. Metode og kilder Det er benyttet kvalitativ tilnærming med bruk av intervju som datainnsamlingsmetode. Intervjuene er gjennomført med fire elever fra 10 til 12 år og i klasser mellom 5 og 7 trinn. Elevene har lærevansker, samt ulike grader av relasjonelle-, atferds- og sosial- emosjonelle vansker. Elevene har mottatt spesialundervisning over flere år. Den kvalitativ metoden er valgt for å kunne belyse informantenes individuelle opplevelser, oppfatninger og erfaringer gjennom en direkte kontakt med elevene. Intervjumaterialet presenteres i form av direkte og indirekte tale og er analysert og fortolket med utgangspunkt i relevante selvoppfatningsteorier og begreper. For å kontekstualisere intervjumaterialet, er det i tillegg hentet opplysninger fra elevenes skolemapper. Elevmappene inneholder vedtak, rapporter og utredninger utarbeidet av fagpersoner i tilknytning til elevene. Resultater og konklusjoner Funn i denne studien indikerer at elever i sen barneskolealder, og som er i en sårbar opplæringssituasjon, oppsøker områder i skolen som kan skape mestringsopplevelser de ikke opplever i undervisningen. De sosiale mestringsopplevelsene muliggjøres gjennom vennerelasjoner, fysiske ferdigheter, utseende, og materielt eierskap, da dette er områder og egenskaper som tillegges positiv verdi av deres jevnaldrende. Det er også ved disse egenskapene og områdene elevene måler seg mot de andre, og der utfallet av målingene får positive og negative betydninger for deres sosiale selvoppfatning i skolen. Elevenes opplevelser av hvorvidt de lykkes med det, ser imidlertid ut til å være delte. Enkelte elever har stor tiltro til seg selv og begrunner sine positive egenskaper ved å sammenligne seg selv med de andre. Disse elevene viser også psykisk og sosial motstandsdyktighet når selvoppfatningen må forsvares i ubehagelige sosiale situasjoner. Deres opplevelser av seg selv i relasjon til andre, kan derfor antyde at de har en positiv sosial selvoppfatning om seg selv i skolen. Andre elever deler opplevelser av seg i relasjon til andre som kan vitne om en vaklende sosial selvoppfatning i skolen. Disse elevene beskriver opplevelser der de i varierende grad mislykkes med venner, sosialt samspill, fysiske ferdigheter, utseende, og materielt eierskap. De ser seg selv i lys av enkelte andre de ser opp til, og erkjenner at de befinner seg i en situasjon de ikke ønsker å befinne seg i. Den erkjennelsen bidrar også til vonde følelser om seg selv. Disse elevene ser også ut til å oppleve seg lite motstandsdyktige i situasjoner der den sosiale selvoppfatningen må forsvares, både ovenfor en selv og de andre