(Re)Implementering av Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus ved behandling av UVI i akuttmottaket på Ahus

Tema/problemstilling: Antibiotisk behandling av pasienter med mistenkt urinveisinfeksjon (UVI) i akuttmottaket på Ahus avviker i stor grad fra nasjonale retningslinjer. At retningslinjen følges er sentralt for god behandling og for begrensning av resistensutvikling. Retningslinjen ble forsøkt implementert i 2013, men siden denne i liten grad følges, ønsker vi å reimplementere den nasjonale retningslinjen i akuttmottaket. Kunnskapsgrunnlag: For å bekjempe utviklingen av antibiotikaresistente bakteriestammer har helsedirektoratet utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Vi har vurdert kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for denne retningslinjen. Retningslinjen for både nedre og øvre UVI er basert på en kombinasjon av RCT, metaanalyser og andre retningslinjer. Enkelte studier omfatter bruken av spesifikke preparater, mens andre sammenlikner behandlingsvarighet. Hyppig brukte effektmål i disse studiene er kurasjon og residiv. Tiltak/indikator: Tiltakene vi ønsker å sette i gang innebærer opplæring i bruk av retningslinjen og god journalføring, samt økt tilgjengelighet av retningslinjen. For å måle effekten ønsker vi en prosessindikator; andelen pasienter med mistenkt UVI som får behandling i tråd med retningslinjen i medisinsk avdeling i akuttmottaket på Ahus. Vi har definert “behandling i tråd med retningslinjen” som 1) pasienten har fått førstelinjebehandling eller 2) pasienten har fått annen behandling som er angitt i retningslingslinjen, der dette er begrunnet i journal. Organisering: Det skal opprettes et prosjektutvalg bestående av 2 LIS, turnuslege- og LISkoordinator, IKT-ansvarlig og infeksjonsoverlege. Disse vil få bistand av en medisinstudent. Lederen av akuttmottaket vil stå som prosjekteier, og fungere som bindeledd til ledelsen. Retningslinjen skal implementeres som en del av antibiotikastyringsprogrammet, og har således forankring i ledelsen og nasjonalt. Konklusjon: Vi vet at en streng antibiotikapolitikk er et av de viktigste tiltakene i begrensningen av resistensutvikling. Vi forventer lite motstand til reimplementeringen av den nasjonale retningslinjen. Tiltakene vi har valgt er lite ressurskrevende og enkle å gjennomføre. Vi anser derfor kvalitetsforbedringsprosjektet som gjennomførbart, og anbefaler implementering av prosjektet