Fra tidlige tegn til diagnose: Mors følelser rundt å få et barn med autismespekterforstyrrelse

Å få et barn med en funksjonshemming eller en utviklingsforstyrrelse vil ha konsekvenser for foreldre som enkeltpersoner og familien som helhet (Davis, 2000). Foreldre som opplever å få et barn med en autismediagnose vil måtte gjennomgå en omstilling som utløser ulike erfaringer og følelser. Gjennom denne kvalitative studien vil jeg belyse mødre og foreldre sine følelser rundt å få et barn med autismespekterforstyrrelse. Jeg har sett på sentrale deler ved det å få et barn som utvikler en utviklingsforstyrrelse. Fra mødrene først oppdager de første kjennetegnene til de melder fra om sin bekymring, og hvilke følelser som oppstår hos mødrene når barnet skal gjennom en diagnostiseringsprosess og til slutt får ferdigstilt en diagnose. Undersøkelsen omhandlet mødrenes opplevelser og følelser, slik at jeg kunne få innsikt i deres situasjon og på bakgrunn av deres følelser drøfte deres og andre foreldres hjelpebehov. For å vite noe om hjelpebehovet til disse foreldrene, er det viktig at vi får innsikt i hvordan de selv opplever situasjonen de er havnet i og hva de føler underveis. Min problemstillinger er derfor formulert slik: Hva forteller mødrenes historie oss om deres hjelpebehov? Seks mødre har bidratt som informanter. De har alle gitt beskrivelser av hendelsesforløpet fra de oppdaget de tidlige kjennetegnene til barnet fikk en diagnose. De har i tillegg gitt fyldige konkrete forklaringer på egne følelser i de gitte periodene og tanker og følelser om framtiden. Følelser som ble beskrevet av mødrene i undersøkelsen er: Bekymring, redsel, depresjon, sorg og tristhet. De tar i tillegg opp følelser som lettelse, glede og takknemlighet. Mødrene forteller ganske like historier som kan sammenliknes både med hverandres opplevelser og andre foreldres følelser ved tidligere forskning. Disse følelsene ble sett i lys av tidligere teori og empiri på temaet. Og deretter drøftet opp mot Kübler-Ross stadier i sorg og krise (Kübler-Ross, 1969). Det ble konkludert med at disse mødrene selv føler at de trenger en form for støtte og hjelp, og at det derfor finnes et hjelpebehov uten at dette blir tilbudt. Rådgivning er her diskutert som en form for hjelp til foreldre med barn med autismespekterforstyrrelse på bakgrunn av disse mødrenes historie og deres følelser