Jødedom og antisemittisme i KRLE

Tema for denne studien har vært å undersøke hvordan jødedommen blir formidlet og oppfattet i religionsfaget, og hvilke kunnskaper som sitter igjen av undervisningen hos elevene. Samtidig undersøkte jeg elevenes og lærerens assosiasjoner til antisemittiske holdninger, og hvorvidt fokus på antisemittisme i undervisningen kan bidra til mer tolerante elever. Som et tillegg har jeg foretatt en lærebokanalyse for å undersøke offer-referansene og de historiske referansene som kommer frem om jødedommen av læreboken Horisonter (2006). I lærebokanalysen fremkommer det at boken har fokus på å fremstille jøder som ofre, og referer mye til historiske hendelser som kilder til at jøder har vært ofre i historien. Denne studiens metodiske tilnærming har benyttet en kvalitativ undersøkelse. Det ble brukt semistrukturert intervjuguide for både elev- og lærerintervjuet. Elevene gikk på trinn 10 på grunnskolen, og læreren underviste fra trinn 8-10 i KRLE, samt i Dembra-timen som skolen hadde som et tillegg til normal undervisning. Funnene fra studien drøftes opp mot empirisk forskning som baserer seg blant annet på bruk av holocaust i religionsundervisning og antisemittisme i skolegården. Teoriperspektivene som trekkes frem er religionsfagets dannelsesperspektiv. Studiens funn baserer seg på elevenes oppfattelse av jøder som historiske skikkelser og ofre. Elevene og læreren hadde lite til ingen erfaring med antisemittisme i dag, verken gjennom deres egen hverdag eller fra media, og holdt fokuset på dagens mediefokus hvor muslimene får mest omtale i form av ofre for krig og islamofobi. I lærerintervjuet ble fokuset rettet mot dannelse-aspektet og toleranse i regi av Dembra, hvor læreren hadde et fokus på å gripe tak i situasjoner før situasjonen eskalerer, og fokuserer på forebygging fremfor reparering. I drøftingen holder fokuset på dannelses-aspektet, og bruken av etnografiske undersøkelser og antropologi for å ruste eleven i forhold til de mange dimensjonene av religion som ofte ikke blir fremstilt i lærebøker og ellers i samfunnet gjennom ulike media-kilder. Gjennom arbeidet som informantskolen fokuserer på gis det inntrykk gjennom intervjuet at elevene er tolerante og virker bevisst på de negative holdningene som er knyttet til religion gjennom media