Kongens høyre hånd? En studie av jarlenes politiske rolle i Skandinavia og på Orknøyene, ca. 1000 - 1300

Jarler er en svært lite utforsket gruppe innenfor skandinavisk middelalderforskning, både innenfor de enkelte landene og i Skandinavia som helhet. Dette til tross for at de ofte har blitt omtalt som kongens høyre hånd og nærmeste rådgiver. I tidligere forskning har jarler blitt behandlet som en del av en større aristokratisk gruppe, uten fokus på deres individuelle politiske rolle. Med et hovedsakelig utgangspunkt i sagalitteratur tar jeg i denne oppgaven for meg jarler i Norge, Sverige, Danmark og på Orknøyene i årene mellom 1000 og 1300, med det formål å svare på spørsmålet om de faktisk var kongens høyre hånd eller ikke? I kapittelet om Orknøyene legges det vekt på jarlenes selvstendige politiske rolle på 1000- og 1100-tallet, gjennom drøfting av ætteforhold, egenskaper og maktgrunnlag. Funnene i kapitlet, som tyder på at orknøyjarlene ikke kan betegnes som kongens høyre hånd, blir videreført i analysen av de norske jarlene. Her diskuterer jeg det faktum at jarlenes politiske rolle til en viss grad endret seg fra den relativt sterke rollen de hadde på 1000-tallet, til en svakere stilling mot kongen fra midten av 1100-tallet. Samtidig er det ikke snakk om en total svekkelse, ettersom jarler også gjorde opprør mot kongen på midten av 1200-tallet. Disse opprørene var derimot ikke like suksessfulle som de hadde vært på 1000-tallet, og til en viss grad kan det sies at de norske jarlene i større grad ble kongens høyre hånd på denne tiden. I Sverige er det tydelig at jarlene tidlig ble kongens høyre hånd, men på en måte som både gagnet jarlene, så vel som kongene. De svenske jarlene, representert ved Bjälboætten var også viktige for Sveriges bevegelse mot statsutvikling fra slutten av 1100-tallet. I Danmark var jarlene på mange måter en høyre hånd for kongen på starten av 1000-tallet, dog mer på det militære plan enn det politiske. Da kong Svend Estridsen døde i 1076 endret jarlenes rolle seg til å bli et politisk middel for kongene, da de brukte dette for å hindre at deres brødre forsøkte å ta tronen fra dem. Danmarks siste jarl døde i 1131, og jarletittelen forsvant ut av Danmarks politiske bilde over hundre år før det samme skjedde i de skandinaviske nabolandene. Gjennom analyser av jarlene i de enkelte landene og komparasjon av funnene i sagalitteraturen er det lite som tyder på at det fantes en felles skandinavisk oppfattelse av jarlenes politiske rolle i perioden mellom 1000 og 1300. Samtidig er det heller ikke noen foreløpig entydig konklusjon på om jarlene var kongens høyre hånd eller ikke. Det er derimot mye som tyder på at de var mer enn en del av et større aristokrati