Konflikt og samarbeid. Arbeidstakerorganisasjonene og kommune- og regionreformen i perioden 2013-2017

Denne masteroppgaven har tatt for seg arbeidstakerorganisasjonenes rolle i kommune- og regionreformen i perioden 2013-2017. Kommune- og regionreformen har som mål å frembringe «større og mer robuste kommuner». Stortingsflertallet har sluttet seg til hovedlinjene i reformen, i tillegg til å ville gjennomføre en regionreform parallelt med kommunereformen. Det finnes et mangfold av forskning på kommunestruktur og offentlig reformpolitikk i Norge og andre land, men det mangler forskning på hvilke interessepolitiske aktører som driver frem eller trenerer offentlige reformer. Kommune- og regionreformen kan røre ved mange aktører, grupper og interesser som alle kan spille en rolle i utfallet av reformen. Studier av Nav-reformen, pensjonsreformen og forvaltningsreformen har indikert at arbeidstakerorganisasjonene er aktive deltakere i norsk offentlig politikk, og det kan forventes at det samme gjelder kommune-og regionreformen. Spørsmålet blir dermed hva slags rolle organisasjonene har valgt å spille. Denne studien er en kvalitativ casestudie av arbeidstakerorganisasjonene og kommune- og regionreformen i 2013-2017. Oppgaven tar for seg de største arbeidstakerorganisasjonene i kommune- og fylkessektoren: Fagforbundet (LO), Fellesorganisasjonen (FO), Utdanningsforbundet (Unio), Delta (YS) og Akademikerne kommune. Studien har basert seg på en kombinasjon av kvalitative intervjuer og dokumentanalyse. Oppgaven er interessert i arbeidstakerorganisasjonenes interesser, deres strategier og kanaler for politisk innflytelse, samt i hvilken grad regjeringens reformstrategi har bidratt til å forme organisasjonenes atferd. Hovedfunnene for oppgaven er at arbeidstakerorganisasjonene kan innta en opposisjonsrolle samtidig som de fungerer som iverksettere av offentlig politikk, og de kan utøve innflytelse før og etter vedtak om sammenslåing er fattet. Arbeidstakerorganisasjonene er ikke prinsipielt mot endringer i inndeling eller struktur, men de har sterke interesser i og krav til medbestemmelse og deltakelse. Organisasjonene har en interesse i å hegne om sin egen posisjon, og er derfor sterkt opptatt av reformprosess, medvirkning og medbestemmelse, samtidig som organisasjonene ønsker å benytte medvirkningsarenaer for å tilegne seg substansielle goder. Det finnes videre ingen støtte for skillet mellom outsider- og insiderorganisasjoner. Organisasjonene utøver innflytelse i direkte og indirekte kanaler parallelt, og det ser heller ut til at anvendelse av indirekte kanaler er økende med politisk motstand mot foreslått policy. Oppgaven finner videre at regjeringens valg av reformstrategi har aktivert konflikt og mobilisert intern motstand hos arbeidstakerorganisasjonene, noe som kan ha konsekvenser for iverksettingen av reformen frem mot 2020