Påvirker tidspunktet for beriking av oppvekstmiljøet romlig læring hos unglaks (Salmo salar)?

Å forflytte seg mellom biologisk viktige områder er en viktig del av hverdagen til en rekke dyr. Dette krever evnen til å sanse, prosessere og memorere informasjon fra omverdenen, som er fylt med enorme mengder potensielle ledetråder. Skal man på en fest kan man få beskjeden «Ta til høyre ved den store eika, følg lyden og lukten, jeg har bakt boller», en rekke ulike ledetråder som leder fram til moroa. For unglaks som lever i elva er ledetrådene annerledes, og så svømmer de ikke så ofte til fest, men det å finne veien krever det samme; sanse, prosessere og memorere, prosesser som krever kognitive evner. Det er lett å legge merke til morfologiske tilpasninger f.eks. giraffens hals, men naturlig seleksjon har også formet dyrs kognitive evner. I møtet med et komplekst og varierende miljø er romlig læring og fleksibilitet viktige egenskaper. Romlig læring har hos fisk blitt knyttet opp mot en del av forhjernen (Braithwaite, 2006). Det er høye energetiske- kostnader ved å utvikle hjernen, derfor er det grunn til å tro at forstørring kan være en følge av erfaringer. Fisk som ikke blir utsatt for strukturer og får erfaring med det, vil dermed ikke allokere energi til like mye hjerneutvikling. Forhold som fisk erfarer tidlig i livet, kan gi varige endringer i morfologi, livshistorie, adferd og vekstrate (Jonsson and Jonsson, 2014). Når effekten av en viss type erfaringer er spesielt sterk i en periode av hjernens utvikling blir dette kalt sensitive perioder (Knudsen, 2004). I dette studiet har vi undersøkt om strukturell beriking av oppvekstmiljøet ved to ulike tidspunkt har gitt ulike utslag i evnen til romlig læring hos unglaks. To grupper unglaks har blitt eksponert for beriking ved ulike tidspunkt, ved begge tidspunkt ble også en gruppe unglaks fra samme kull holdt i tomt miljø (kontroll). Læring ble testet i en labyrint der ett av kamrene var innredet som et «optimalt habitat», med tilgang på mat og vann i bevegelse. Laks fra ulik bakgrunn ble testet en gang om dagen i 7 dager. Denne metoden avdekket ingen tegn til sensitive perioder, dette skyldes trolig at kammeret som var innredet som «optimalt habitat» ikke var attraktivt for testfisken. Dermed kan forsøkene hverken avkrefte eller bekrefte om det finnes sensitive perioder for romlig læring hos unglaks. Det ble derimot funnet store forskjeller i utforskende adferd for 31 uker gamle unglaks og ikke 18 uker gamle. Testfisk fra møblert bakgrunn startet utforskningen av labyrinten raskere enn individer fra uberiket bakgrunn, forskjellen mellom gruppene økte ut over i uken, noe som tyder på at fisk fra beriket bakgrunn var mer fleksible. Når det er kamp om resursene kan utforskende adferd være avgjørende for overlevelse, det kan føre til at man oppdager nye mulige habitater og kan utvide territoriet