Når barn er nyhetskonsumenter

I denne oppgaven undersøker jeg hva som karakteriserer nyheter for barn i forhold til nyheter for voksne. Oppgaven legger hovedvekt på nyhetssaker i papiravisene til Aftenposten Junior og Aftenposten, og sammenligner dem. Ved bruk av metodene kvantitativ innholdsanalyse, tekstanalyse og kvalitative intervju har jeg sett på blant annet kildebruk, hva som tar størst plass i sakene, grafikkbruk, tematikk, layout, hvordan journalister jobber med utvalg og forming av saker og hva som barn interesserer seg for eller kan lese om. Oppgaven tar for seg teorier om barn og medier med vekt på aviser, medievaner, nyhetskriterier, dagsorden, samfunnsoppdrag, visuell kommunikasjon og barns interessefelt. Det viser seg at jenter er den mest brukte kilden i Aftenposten Junior, mens menn dukker mest opp i Aftenposten. Barneavisen har som regel sakersom er positivt eller nøytralt vinklet, mens Aftenposten presenterer saker som både er positive, nøytrale og negative. Aftenposten Junior har alltid grafikkbruk, som har en større funksjon enn bare å friske opp sidene, og barn er med på å forme nyhetsbildet som kommer på trykk. Sport, kultur og politikk er de temaene det skrives mest om i begge avisene, men Aftenposten har også en del saker om økonomi. Journalistene i Aftenposten Junior mener at barn i hovedsak kan lese om alle typer temaer, også terror. Men det er viktig å tenke over hvordan sakene blir presentert og hvor stor plass de får slik at barn ikke blir skremt, for de ønsker ikke å lese om nyheter som gjør dem redde