Tilrettelagte avhør av barn - med særlig vekt på barnets beste og siktedes rett til kontradiksjon

Tema for avhandlingen er siktedes og barnets rettigheter i straffesaker hvor ett av bevisene er ett eller flere avhør av barn. Disse avhørene har i straffeprosessloven nå fått betegnelsen "tilrettelagte avhør". Avhandlingen vil ha særlig fokus på hvordan, og i hvilken grad, tilrettelagte avhør legger til rette for siktedes rett til kontradiksjon og hvordan hensynet til barnets beste ivaretas i forbindelse med avhøret. Reglene for barnets vitneplikt/ forklaringsplikt og derav følgende vitnefritak for retten vil også bli omtalt. Hovedproblemstillingen er om lovverk og praksis i disse sakene er optimalt utformet og praktisert, sett hen til, på den ene siden barnets rettigheter og barnets beste, på den andre siden siktedes rettssikkerhet og grunnleggende straffeprosessuelle prinsipper. Spørsmålet er om de ordninger som gjelder for tilrettelagte avhør er tilstrekkelige til at man kan si at man har en god prosessordning som ivaretar rettssikkerheten- også for siktede. I avveiingen av barnets interesser mot mistenkte/ siktedes rettigheter vil det kunne oppstå et visst spenningsforhold til grunnleggende straffeprosessuelle prinsipper. I saker med tilrettelagt avhør er det i gjeldende rettsregler gjort unntak fra, eller avveket fra, sentrale prosessuelle prinsipper. Siden barnet ikke skal møte i hovedforhandlingen i retten, kan ikke bevismiddelbarhets- muntlighets- og kontradiksjonsprinsippene oppfylles på samme måte som i andre straffesaker. Etterforskning av saker hvor barn er vitner/ fornærmet har alltid vært vanskelige for politi og påtalemyndighet. Særlig gjelder dette sedelighetssaker og saker med vold i nære relasjoner hvor overgriper kan være et familiemedlem eller annen nærstående voksenperson. Av hensyn til barnet er det antatt at man ikke kan følge de vanlige prosedyrene for etterforskning og iretteføring. Samtidig ønsker man å opprettholde en høy grad av rettssikkerhet for siktede, herunder siktedes rett til eksaminasjon av vitner. Ordningen med tilrettelagte avhør er ment å ivareta både barnets beste og siktedes rettssikkerhet. I første kapittel gis det en kort beskrivelse av hva et tilrettelagt avhør er, hvordan den historiske utviklingen har vært og hvilke rettskilder som utgjør rettskildebildet. I kapittel to er det redegjort for innholdet i de tre grunnleggende rettsprinsippene som helt eller delvis må vike i saker med tilrettelagte avhør. Kapittel tre omhandler rettstilstanden for barnets rettigheter og hvordan gjeldende rett søker å ivareta hensynet til barnets beste. I kapittel fire gis det en beskrivelse av rettsreglene om- og gjennomføringen av tilrettelagte avhør. I kapittel fem er det mistenkte/ siktedes rettigheter som er i fokus. Spørsmålet er om gjeldende rett for tilrettelagte avhør i tilstrekkelig grad ivaretar mistenktes rettssikkerhet. I kapittel fem er det gitt en bred omtale av enkelte sentrale avgjørelser fra EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen) og fra norsk rett. Kapittel seks omhandler reglene for siktedes rett til supplerende avhør og i kapittel syv gis det enkelte oppsummerende kommentarer og rettspolitiske vurderinger av hvordan retten kunne vært