Philosophy and the ethical transcendence of language: A dialogue between Emmanuel Levinas and Jacques Derrida

I dette verket diskuterer jeg transcendencs, språk og filosofi. Jeg orienterer diskusjonen rundt dialogen mellom Emmanuel Levinas og Jacques Derrida og måten denne dialogen utviklet seg på. Jeg viser først hvordan Levinas forklarer språket som en transcendent og etisk relasjon i sin filosofi, deretter hvordan Derrida utfordrer denne forståelsen, før jeg viser hvordan Levinas svarer på disse utfordringene og til slutt hvordan Derrida svarer på Levinas’ svar. Jeg argumenterer for at spørsmålet om transcendens og språk viser seg å omhandle filosofien selv i dialogen mellom Levinas og Derrida. Det fundamentale spørsmålet viser seg å være om det er mulig å argumentere rasjonelt innenfor filosofi for at språket er den metafysiske transcendente relasjonen Levinas forstår den til å være, eller om filosofi nødvendigvis reduserer ethvert diskusjonstema til den ontologiske dimensjonen, som virker å være en mulighet Derrida foreslår. Jeg argumenterer at dette er hva som leder Levinas til, i hans senere arbeid, å skille mellom språkets utsigelse (saying) og det sagte (said). De mulige konsekvensene av dette skillet opptar verkets siste deler, og leder til en ny måte å forstå både hva vi mener med “et verk” og filosofien selv ved å plassere normativitet før deskriptivitet