«Slike kommentarer er de som hjelper» Elevers forståelse og bruk av lærerkommentarer i norskfaget

Denne avhandlingens formål er å undersøke hvordan elever på ungdomstrinnet forstår og bruker skriftlige lærerkommentarer de får på tekster de skriver i norskfaget. Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre artikler og en kappe. Studien er forankret i en forskningsbasert oppfatning om at lærerkommentarer er nyttige for elevers skriveutvikling. Avhandlingens teoretiske innramming er å finne i sosiokulturelle teorier om skriving, der lærerkommentarer fungerer som støtte for elevenes skriveutvikling. Analysene operasjonaliseres ved hjelp av teori om vurdering for læring og teori om vurdering av skriving spesielt. Avhandlingen har et sekvensielt mixed methods-design, der jeg kombinerer kvalitative og kvantitative data. Designet er kvalitativt dominert, og avhandlingen består av tre faser som bygger på hverandre. I hver fase har jeg gjennomført en studie som på ulike måter kaster lys over det overordnede forskningsspørsmålet; hvordan forstår og bruker elevene lærerens kommentarer på sine skriftlige arbeider i norskfaget? De tre studiene presenteres i hver sin artikkel. Artikkel 1 er en kvalitativ studie der det undersøkes hvordan elever forstår og bruker lærerkommentarer i et prosessorientert skriveforløp. Det empiriske materialet består av ti elevtekster med tilhørende verbale protokoller (høyttenkingsprotokoller) der elevene leser lærerkommentarene og tenker høyt rundt dem. Elevenes bruk av kommentarene undersøkes ved hjelp av revisjonsanalyse. Studien viser at elevene i hovedsak forstår lærerkommentarene de får. De møter responsen med aksept, med få unntak som gjelder kommentarer til ordvalg. Alle elevene reviderer tekstene sine. Revisjonene er i stor grad svar på lærerens respons – de sterkeste skriverne gjør noen egeninitierte endringer. For de svakere skriverne handler revisjonen mye om lokale tekstnivå (slik som rettskriving, tegnsetting, ordvalg og grammatikk), noe som kan forklares med at lærerkommentarene i overveiende grad retter seg mot lokale nivå. Også i artikkel 2 presenteres det en kvalitativ studie. Her undersøker jeg hvordan elever forstår og bruker lærerkommentarer på heldagsprøver i norskfaget, en skrivesituasjon som ikke er prosessorientert. Jeg ønsket å undersøke om elevenes forståelse og bruk av kommentarer er lik i ulike skrivesituasjoner (prosessorienterte skriveforløp i artikkel 1 og heldagsprøve i artikkel 2), eller om det forholder seg ulikt. Data består av kommenterte heldagsprøvebesvarelser med tilhørende verbale protokoller der elevene tenker høyt rundt kommentarene de har fått. Dette suppleres med individuelle intervjuer. Deltakerne er 18 elever fra seks ulike klasser ved fire skoler. Analysene viser at elevene i hovedsak forstår lærerkommentarene, mangelfull forståelse kan særlig knyttes til bruk av fargekoder i tilbakemeldingene. I noen av klassene gir norsklærer tilbakemelding i form av fargekoder, der en farge signaliserer for eksempel rettskrivingsfeil, formuleringssvakhet eller en styrke i teksten, og noen av elevene uttrykker mangelfull forståelse eller misforståelse av disse fargekode-tilbakemeldingene. I likhet med artikkel 1 møter elevene lærerkommentarene med aksept. Det er noen få tilfeller av protest, og disse er knyttet til både ordvalg og innhold. Når det gjelder bruk av tilbakemeldingene, gjør elevene det som er forventet av dem. Dersom det ikke er forventet at elevene skal gjøre noe, gjør de heller ikke noe, utover å prøve å huske på tilbakemeldingene til senere skriving. Der det er lagt opp til at elevene skal gjøre noe med tilbakemeldingene, enten rette teksten (i denne sammenheng gjelder det rettskriving, tegnsetting eller grammatikk) eller egenvurdere den, sier elevene at det fungerer slik at de må forholde seg litt mer aktivt til tilbakemeldingene. I artikkel 3 presenteres en studie som omhandler elevers tilbakemeldingspreferanser. Studien kombinerer kvantitative og kvalitative data. Data er samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse, og deltakerne er 159 elever på tiende trinn fordelt på sju klasser fra sju skoler. Utgangspunktet for spørreundersøkelsen er en eksempeltekst, det vil si en elevtekst skrevet av en elev fra 10. trinn, utstyrt med et bredt utvalg lærerkommentarer. Disse kommentarene valgt ut av reell respons gitt av åtte norsklærere. Elevene blir bedt om å gi en skriftlig vurdering av lærerkommentarene gitt til denne elevteksten. Resultatene viser at elevene foretrekker kommentarer på globale tekstnivå (som ideer, innhold, sjanger og struktur), og de mest nyttige kommentarene er de som er spesifikke, som forklarer hva som er bra eller mindre bra og som gir en retning for hvordan eleven kan gå videre. Elevene verdsetter ros, men også kritiske kommentarer er nyttige når de er konkrete og forklarende. Avhandlingen bidrar til økt kunnskap om skriftlige lærerkommentarer, sett fra et elevperspektiv. Elevene forstår stort sett lærerkommentarene, og de har klare tilbakemeldingspreferanser. Når det gjelder elevenes bruk av lærerkommentarer, peker avhandlingen på et potensial for bedre oppfølging. Dette kan skje ved å legge til rette for og forvente at kommentarene brukes, og også ved å støtte elevene i hvordan de kan bruke kommentarene i sitt videre arbeid med skriving. På denne måten kan kommentarene få en tydeligere formativ funksjon