Hva sier nyere forskning om effekten av skolebaserte kognitiv-atferdsterapeutiske intervensjoner på barn med angst?

I denne oppgaven har jeg undersøkt effekten av skolebasert kognitiv-atferdsterapi på barn med angst innen nyere forskning. Jeg valgte dette område fordi angst er en utbredt problematikk blant barn og unge. I tillegg er kognitiv-atferdsterapi (KAT) en kjent terapiform i kliniske settinger, men vi vet lite om hvordan den kan brukes i norske skoler. Det er også utydelig hvilken effekt skolebaserte KAT-intervensjoner har hatt i nyere tid, ifølge forskning. Angst er en emosjonell reaksjon som oppstår i forventningen av fare. Problematikken oppstår når angstreaksjonen overskrider normalterskelen for det vi forventer i en gitt situasjon. Angst og frykt kan spille seg ut på ulike måter og i forskjellige situasjoner, avhengig av individet og miljøet man befinner seg i. Kognitiv-atferdsterapi bygger på to tradisjoner innen psykoterapi: kognitiv terapi og atferdsterapi. Med denne terapiformen forenes prinsipper om kondisjonering fra atferdsteori og prinsipper om mentale prosesser fra kognitiv teori. Det er stor variasjon i hvordan kognitiv-atferdsterapi gjennomføres og hvordan de ulike prinsippene vektlegges. Allikevel finnes det en rekke fellesnevnere som gjelder de fleste KAT-programmer. Blant annet benyttes både kognitive og atferdsteoretiske tiltak, individet som mottar behandling er en aktiv deltaker i behandlingsprosessen og den terapeutiske alliansen er helt sentral. For å undersøke problemstillingen har jeg utført en litteraturgjennomgang av relevante effektstudier fra de siste 8 årene (fra mars 2008 til mars 2016). 19 studier ble funnet som var relevante for denne oppgaven og som oppfylte de utvalgte kvalitetsmessige kravene. Kvaliteten på studiene ble vurdert med utgangspunkt i validitetsprinsippet til Cook og Campbell. Resultatene fra studiene varierte i stor grad. Det fantes heller ingen klare årsaker til at det var så stor variasjon. Det kan derfor ikke trekkes generelle konklusjoner om effekten av skolebasert KAT på engstelige barn. Det er noen funn som indikerer at KAT er et godt tiltak i VI en skolesetting under gitte betingelser. Det er behov for videre forskning på feltet, der man ser på hvordan KAT organiseres i skolen, hvem som utfører intervensjonen, samt effekten av behandling over lengre tid. I tillegg bør det gjennomføres implementeringsforskning for å undersøke hvordan skolebaserte KAT-programmer fungerer utenfor forskningens rammer