Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning - utvikling i kunnskapskulturen

Evaluering av den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet viser at lærere i videreutdanning deler lite av den nyervervede kunnskapen med kollegaer og ledelse, og at det i begrenset grad legges til rette for kunnskapsdeling fra skoleledelsens side. I Kunnskapsdepartementets (2011b) retningslinjer for Kompetanse for kvalitet understrekes den enkelte skole og skoleeier sitt ansvar for at kunnskapsdeling skal kunne gjennomføres ved videreutdanning. Denne ubalansen mellom utdanningsmyndighetenes krav og skolenes gjennomføring er utgangspunktet for denne studien; her undersøkes hvordan lærere i videreutdanning i engelsk og matematikk opplever at kunnskapsdeling med kollegaer innenfor et veldefinert læringsfellesskap kan påvirke deres kunnskapskultur. Studien har en kvalitativ tilnærming der empirien utgjøres av studentenes refleksjonstekster knyttet til deling av forskningsbasert kunnskap i et læringsfellesskap. Resultatene viser at lærerne og skolelederne har begrenset erfaring med slik kunnskapsdeling, men de opplever den som en helhetlig læringsprosess. Studien viser indikasjoner på at denne form for læringsfellesskap initierer gode fagsamtaler. Det kan se ut som om dette læringsfelleskapet hvor teori og praksis møtes, hjelper videreutdanningsstudentene i teoretiseringsprosessen. I et læringsfellesskap hvor både klasserommet og fagfellesskapet inngår som utprøvingsareaer, kan det være et potensial for utvikling i kunnskapskulturen. Ifølge Ertsås og Irgens (2012) er det nettopp evnen til teoretisering i kunnskapsutviklingen som er den kritiske faktoren for at læreren skal kunne utvikle og begrunne sin praksis og slik framstå som en profesjonell yrkesutøver. Studien baserer seg på gjennomføring av èn planlagt samling for kunnskapsdeling, noe som kan være en begrensende faktor, og videre studier over tid er derfor nødvendig