Betydningen av renteendringer for norske husholdningers sparing og konsum - En studie av norske husholdningers spare- og konsumtilpasning i perioden 2011 - 2014

I denne oppgaven ser vi nærmere på årsaker til at det kan observeres økt sparing i norske husholdninger som følge av en midlertidig rentenedsettelse. Med utgangspunkt i livssyklushypotesen estimerer vi optimal spare- og konsumtilpasning på aldersgruppenivå ved bruk av en deterministisk optimeringsmodell. Vi utvider modellen med hensikt å undersøke om vi kan observere forsiktighetsmotivert sparing ved å modellere inntektsusikkerhet som et to-stegs stokastisk optimeringsproblem for husholdningene. Vi konkluderer med at norske husholdninger i henhold til livssyklushypotesen ønsker et jevnt konsum gjennom livet, og derfor hovedsakelig endrer sparingen ved en midlertidig renteendring. En gjennomsnittlig norsk husholdning har netto negativ finansformue, og vil oppleve en rentenedsettelse som en midlertidig inntektsøkning. Resultatene viser at det samlede konsumet øker noe, men at mesteparten av inntektsøkningen spares for konsum i senere perioder. Videre ser vi at sparingen øker ytterligere som følge av usikkerhet rundt fremtidig inntekt, noe som indikerer at forsiktighetsmotivert sparing er tilstede når inntekten ikke lenger er eksogent gitt. Vi sammenligner resultatene fra konsummodellen med beregnede referansetall, og argumenterer for at modellens manglende forutsetning om likviditetsbeskrankninger, arvemotiv og usikkerhet rundt antall gjenværende leveår er hovedårsaken til at resultatene fra modellen avviker fra virkeligheten.In this thesis we examine why Norwegian households tend to increase savings when interest rates are low. Based on the life- cycle hypothesis, we estimate the optimal saving- and consumption level across household age groups using a deterministic optimization model. We examine if Norwegian households show precautionary saving motives, by modeling income uncertainty as a two-stage stochastic optimization problem for households. We conclude that Norwegian households, in accordance with the life-cycle hypothesis, prefers to smooth consumption by mainly adjusting savings in the presence of temporary interest rate changes. Because an average Norwegian household has negative net financial wealth, an interest rate cut will be viewed as a temporary income increase. Our results show that most of the increased income is saved for consumption in the future. Furthermore, we see that households wish to further increase their savings in the presence of income uncertainty, which indicate that they have precautionary saving motives. We compare our results with calculated reference numbers, and argue that the main reason for the deviation is that the model does not take account for liquidity constraints, bequests motives and uncertainty concerning the number of remaining years to live.Master i økonomi og administrasjo