Fôring i økologisk mjølkeproduksjon − kort innføring

Tiltak for å skape et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd står sentralt i økologisk husdyrhold. Fôringa skal i størst mulig grad bygge på gårdens egne ressurser. Beite og konservert grovfôr dyrket etter økologiske retningslinjer er de viktigste fôrmidlene i mjølkeproduksjonen. I et økologisk driftsopplegg bør kyrne ha stor evne til å ta opp og omsette grovfôr. Fôrrasjonen bør være allsidig sammensatt med flere grovfôrslag. Kraftfôrforbruket er ofte lavere enn i konvensjonell mjølkeproduksjon. Dette medfører at en i økologisk mjølkeproduksjon tilstreber en flat mjølkekurve for å redusere toppytelsen. Da blir det lettere å dekke kuas energibehov i topplaktasjonen. De fleste som driver økologisk mjølkeproduksjon, har NRF-kyr, men det er også en viss interesse for de gamle norske storferasene. Den til enhver tid gjeldende økologiforskrift må følges dersom produksjonen og produktene skal kunne godkjennes som økologiske. Mattilsynet har utarbeidet veiledere som gir utfyllende beskrivelser av regelverket som gjelder økologisk landbruk. Veileder B gjelder økologisk landbruksproduksjon og den omfatter blant annet både fôrdyrking, fôring, dyremiljø, sjukdomsbehandling, reproduksjon og innkjøp av dyr. Reglene følger i all hovedsak regelverket for økologisk produksjon i EU. Reglene finnes på www.mattilsynet.no, under økologisk landbruk og på www.debio.no. Hvordan den enkelte gårdbruker tilpasser seg dette regelverket er helt avhengig av gårdbrukerens egne mål i husdyrproduksjonen og ressurssituasjonen på den enkelte gård. Noen velger et ekstensivt opplegg. Andre velger å drive så intensivt som mulig innenfor de mulig-heter som gårdens ressurser og reglene for økologisk landbruksproduksjon gir. For de økologiske gårdene er det stor forskjell mellom gjennomsnittet for de 25 % med høyest og lavest verdi for de ulike parameterne