Relevansen af nyere psykodynamisk teori for det klinisk musikterapeutiske arbejde med psykiatriske patienter med personlighedsforstyrrelser

Denne artikel beskriver et rationale for anvendelse af musik i en psykoterapeutisk kontekst. Det eksplicitte og implicitte forandringsniveau i psykoterapi med patienter med borderline-personlighedsforstyrrelse (BPF) diskuteres herpå med henvisning til to forskellige syn på terapeutisk forandring: Det ene en relationel forståelse af personlighedsforstyrrelser, hvor begreber som tilknytning, affektregulering og mentalisering anvendes. Det andet et syn på terapeut-klient-forholdets implicitte niveau som beskrevet af bl.a. Stern og " The Boston Change Process Study Group"). Med afsæt heri undersøges kerneselvet og den intersubjektive forhandling specifikt og i forhold til musikterapi med denne patientgruppe. Det konkluderes, at musikterapi kan facilitere og katalysere implicitte forandringsprocesser.This article presents a theoretical rational for the use of music in a psychotherapeutic context. It is discussed how implicit and explicit level of change happens in psychotherapy with patients with Borderline Personality Disorder (BPD) with referral to two different views on therapeutic change: The first view is the relational understanding of BPD, where concepts like attachment, affect regulation, and mentalization are used. The second view focuses on the implicit level of the therapist-patient relationship as described by Stern and "The Boston Change Process Study Group". The core self and the negotiation of the intersubjective matrix are investigated from these two perspectives in relation to music therapy with the BPD population. The article concludes that music therapy can function as a facilitator and catalyse implicit therapeutic change.