How Corpora Can Be Useful in English Language Teaching in Norwegian Schools

Denne artikkelbaserte doktoravhandlingen utforsker hvordan korpus-samlinger av tekster av naturlig forekommende språk som er lagret i en elektronisk database, kan være en nyttig del av undervisningen i engelsk i norsk skole. Fokuset er på direkte pedagogiske korpusapplikasjoner, det vil si på læreres interaksjon med korpus, elevers interaksjon med korpus, eller begge deler. Tidligere forskere har funnet et ‘gap’ mellom korpuslingvistikk og undervisningspraksis. Metaforen som lenge har blitt brukt for å endre dette, er å ‘bygge bro’ over gapet. Denne avhandlingen fremmer ideen om at man kan bygge en slik bro ved å starte fra lærernes ‘side’ av gapet og gi lærere alternative tilnærminger til aktuelle utfordringer i engelskundervisningen, som bruk av autentiske språkdata, eksplisitt språklæring, språkbevissthet, kritisk tenkning, dybdelæring og digitale ferdigheter. Den første artikkelen presenterer data som indikerer at det er få direkte pedagogiske korpusapplikasjoner i bruk i norsk skole. Det ble først gjennomført en nasjonal undersøkelse blant engelsklærere i grunnskolen og videregående for å finne ut hvor utbredt bruken av korpus er (34 av 193 lærere svarte at de hadde jobbet litt med korpus). Videre ble det gjennomført oppfølgingsintervjuer med tre korpusbrukende lærere. De brukt GloWbE, SKELL, Netspeak og COCA. Lærernes interaksjon med korpusene var å bruke dem for referanse og for å forberede undervisning (av vokabular og av varianter av engelsk). Elev-korpus-interaksjon ble oppmuntret av to av lærerne. Den andre artikkelen presenterer intervjudata fra fire lærere som ikke hadde brukt korpus, men som ble introdusert for det gjennom egne seminarer som forskeren utviklet som del av et etterutdanningskurs for lærere. Informantene fant korpus nyttig for å undervise og lære vokabular. Av utfordringer med bruk av korpus oppfattet lærerne: manglende brukervennlighet, manglende IT-kompetanse hos lærere, interaksjonsutfordringer mellom elev og korpus (kompleksiteten til programvaren og konkordanslinjer; manglende elevinteresse for språk) og manglende behov hos lærerne (språkfeil er ‘åpenbare’ for lærere på de laveste utdanningstrinnene). Den tredje artikkelen presenterer hvordan korpus kan brukes i engelskfaget i ungdomsskolen i Norge med utgangspunkt i læreplanen for engelsk som trådte i kraft i august 2020. Ulike korpusøvelser ble designet av forskeren. Disse ble tilpasset etter læreplanrelevante lærebokøvelser, både ut fra hvordan lærere svarer at de bruker korpus (se første artikkel) og ut fra lærerperspektiver på korpus (se andre artikkel). En grunn til at korpusøvelsene var tilpasninger av øvelser fra lærebøker, var for å kunne bygge videre på det lærere allerede jobber med (det er et sterkt lærebokfokus i grunnskolen i Norge). En annen grunn var for å vise at korpusbasert undervisningsmateriell, i lys av læreplanen (kritisk tenkning, dybdelæring, kunnskap om engelsk som system og digitale ferdigheter), kan erstatte, forbedre eller revidere lærebokøvelser. Avhandlingen avsluttes med å diskutere ulike typer foreslåtte løsninger for å bygge bro over det nevnte gapet (mer utdanning av lærere, nye korpus, ny programvare og samarbeid mellom lingvister og lærere). Den legger også til sin egen foreslåtte løsning: en samling skreddersydde korpusøvelser tilpasset en spesifikk læreplan og/eller elevnivå som unngår utfordrende programvare eller grensesnitt, bygger på gratis og tilgjengelige korpus, ikke gir inntrykk av at tilnærmingen kun er for lingvister og som ikke krever tidligere lærerutdanning for å brukes.Abstract English This article-based dissertation suggests how corpora – collections of texts of naturally occurring language, stored in an electronic database – can be useful in English Language Teaching in Norwegian schools. The focus of this research is on direct pedagogical corpus applications, meaning the interaction of teachers with corpora, pupils with corpora, or both. Previous researchers have found there to be a ‘gap’ between corpus linguistics and teaching practice. The long-standing metaphor that has been used for the resolution of this is ‘bridging the gap’. This dissertation puts forward the idea that one can ‘bridge the gap’ by starting from the teachers’ ‘side’ of the gap, by providing teachers with solutions for what is currently required in their English teaching: authentic language data, explicit language learning, language awareness, critical thinking, in-depth learning, and digital skills. The first article presents data indicating there are few direct pedagogical corpus applications in Norwegian schools. The research involved a national survey of English teachers in primary and secondary school to discover how widespread the use of corpora is (34 out of 193 teachers answered they had done some work with corpora), and follow-up interviews obtained the perspectives of three corpus-using teachers: they used GloWbE, SKELL, Netspeak and COCA; teacher-corpus interaction was for reference and for preparing teaching (of vocabulary, and varieties of English); and pupil-corpus interaction was encouraged by two of the teachers. The second article presents interview data from four teachers who had not used corpora, but were introduced to them through corpus seminars integrated by the present author into a language course for in-service teachers. The informants found corpora useful for teaching and learning vocabulary, and perceived the challenges to be: usability, lack of teacher IT skills, pupil-corpus interaction challenges (complexity of software and concordance lines; lack of pupil interest in language), and lack of teacher need (language mistakes being ‘obvious’ to teachers in the lower years of education). The third article presents how corpora can be used in the English subject in lower secondary school in Norway, with the curriculum for English that came into effect in August 2020. Corpus exercises were designed by the present author, adapted from curriculum-relevant textbook exercises, and influenced both by how teachers have said they use corpora (see the first article) and by teacher perspectives on corpora (see the second article). A reason the corpus exercises were adaptations of textbook exercises was to build upon what teachers already work with (there is a strong textbook focus in primary and lower secondary school levels in Norway). A second reason was to show that corpus-based teaching materials can replace, enhance or revise textbook exercises, in light of the curriculum (critical thinking, in-depth learning, knowledge of English as a system, and digital skills). The dissertation concludes by discussing the types of suggested solutions there have been for ‘bridging the gap’ (more education of teachers, new corpora, new software, and collaboration between linguists and teachers). It adds its own suggested solution: a collection of bespoke corpus exercises matched to a specific curriculum and/or pupil level, which avoids challenging software or interfaces, uses free and accessible corpora, does not give the impression that the approach is only for linguists, and does not require prior teacher training to use it