Safety i det norske jagerflyvåpenet: En analyse basert på teorier rundt Resilience Engineering og Safety-II

Denne studien tar for seg fly-, og bakketrygging i det norske jagerflymiljøet med utgangspunkt i senere tids forskning innenfor teori og metodikk knyttet til Resilience Engineering (RE) og Safety-II. Disse teoriene tar utgangspunkt i at safety i organisasjoner oppnås gjennom tilpasninger og fleksibilitet og søker å forstå hvordan systemer på best mulig måte kan håndtere uforutsette hendelser og variasjoner. Problemstillingen som har vært utgangspunkt for denne oppgaven er: Hva er prinsippene og praksisen bak Resilience Engineering og Safety-II, og kan jagerflyvåpenet benytte teorien til å forbedre resiliens og flight safety? Studien ble gjennomført ved bruk av en metodetrianguleringsstrategi som bestod av tre hovedkomponenter; en teoretisk gjennomgang for å etablere forståelse av forskningsemnet samt gi dypere innsikt i Luftforsvarets fly-, og bakketryggingsorganisasjon; datainnsamling i form av et spørreskjema som inkluderte både åpne og lukkede spørsmål og; analyse og drøfting utført i samråd med fagpersonell for å sikre at resultatene ble satt i en relevant og faglig sammenheng. Måleverktøyet Resilience Assessment Grid (RAG) ble benyttet som rammeverk for datainnsamlingen og analysen. Hensikten var å i første omgang finne ut hvilke aspekter av RE og Safety-II metodikk som allerede benyttes i fly-, og bakketryggingsarbeidet ved norske jagerflyskvadroner, før drøftingen satte søkelys på hvorvidt teori og metodikk knyttet til RE og Safety-II kan bidra til å ytterligere optimalisere flytryggingsarbeidet som gjøres ved norske jagerflyskvadroner. Studien konkluderer med følgende hovedfunn: • Jagerflyskvadronene har et godt utgangspunkt for resiliens med fokus på evne til å lære og forutse. • Det eksisterer en sunn læringskultur og en god brief- og debrief-mentalitet som styrker resiliens. • Metoden "just culture" har bidratt positivt til kollektiv evne til å lære av feil. • Jagerflyvåpenet viser god evne til verbal kompetanseoverføring og søken etter alternative løsninger, men mangler evne til å skriftlig ivareta positive erfaringer. • Skvadronene viser god evne til å monitorere etterlatende indikatorer og bruke ORM for å begrense endringer i akseptert risiko. • Skvadronene har rom for å forbedre monitoreringen av ledende indikatorer for økt proaktivitet. Implikasjoner: • RE og Safety-II perspektiver kan bidra til å optimalisere flytryggingsarbeidet ved å i større grad fokusere på det som går bra. • Metodikken kan redusere behovet for en "pekefinger-kultur" som kan oppstå ved bruk av Safety-I metoder som HFACS. • Å anerkjenne og belønne suksessene til personell, selv når alt går som forventet, kan fremme resiliens og sikkerhet. Oppgaven avsluttes med anbefalinger til videre forskning gjennom implementering av tiltak basert på de nevnte funnen for deretter å gjennomføre en ny RAG-analyse for måling av eventuell effekt. Videre forskning kan også utforske hvordan organisasjonskultur påvirker håndtering av sikkerhetsutfordringer