Management by walking away? En studie om endringsledelse i Akademia

I dette studiet har vi fulgt en nordisk høyskole på veien mot å bli et universitet, og hensikten med dette forskningsprosjektet har vært å besvare følgende problemstilling: Gitt ambisjonen om å bli et universitet og nødvendige endringsprosesser, hva kan utdanningsinstitusjonen og den enkelte faglige medarbeider gjøre for å ivareta sine interesser og behov? Vårt teoretiske rammeverk består av relevant litteratur og tidligere forskning som omfatter ulike deler av en endringsprosess, og som på hver sin måte redegjør for ulike perspektiver, forutsetninger og tiltak som bør bevisstgjøres for å gjennomføre en suksessfull endringsprosess. Dette skal videre i oppgaven skape grunnlaget for drøfting av vår innhentede data. Oppgavens metodiske del består av både kvalitativ og kvantitativ metode ved bruk av innledende dybdeintervjuer med en påfølgende spørreundersøkelse. Informantene for våre dybdeintervjuer er valgt på bakgrunn av “ikke sannsynlighetsutvelgelse”, og videre har vi bevisst inkludert de informantene vi tenkte ville ha størst betydning for oppgaven gjennom en skjønnsmessig utvelgelse. Denne utvelgelsen ble gjort på bakgrunn av nettverket til vår veileder i tillegg til at vi fortløpende har forhørt oss med mulige informanter fra medlemmer i Forskerforbundet. Videre har vi gjennom hele metodedelen transkribert og analysert data fortløpende med intervjuene ferskt i minne. Utvalget for utsendelsen av spørreskjema ble gjort til Forskerforbundets medlemmer, og vi har ikke lagt føringer for hvor mange eller hvem som skulle besvare den. Vårt mål var å få hentet inn så mange svar som mulig i løpet av den tiden vi hadde tilgjengelig. Oppgavens første analyse- og diskusjonsdel er organisert etter oppgavens fire kvalitative forskningsspørsmål der hensikten har vært å besvare disse opp mot teori og innhentet data fra dybdeintervjuene. Svarene fra denne delen har gitt oss indikasjoner på at ledelse og kommunikasjon, tidsbruk, work-life balance, tilfredshet og håndtering av arbeidshverdagen er fremtredende temaer. Vi har blant annet konkludert med at det er stor misnøye til ledelsen, og at de har vært fraværende i både kommunikasjon og involvering. I tillegg til dette viser det seg at samtlige informanter opplever vanskeligheter med å balansere jobb og privatliv, og at dette resulterer i at man blir sittende med mye jobb utover arbeidstiden. Oppgavens andre analyse- og diskusjonsdel er organisert etter oppgavens tre kvantitative forskningsspørsmål som er utformet på bakgrunn av våre kvalitative funn. Denne delen har hatt som formål å kvantifisere funnene våre for å skape bredde og økt validitet og reliabilitet. I forsøket på å besvare oppgavens problemstilling har vi funnet flere interessante funn. Vi har gjennom forskningsprosjektet blant annet sett et tydelig samsvar mellom våre kvalitative og kvantitative funn. Work-life balance, selvledelse, ansattes opplevelse av ledelsen og administrative oppgaver har vært sentrale elementer i denne oppgaven, og det har hatt en stor innvirkning på endringsprosessen mot å bli et universitet. Ansattes opplevelse av ledelsen viser seg å ha signifikant sammenheng med både work-life balance og administrative oppgaver, og vi har dermed konkludert med at ansattes negative opplevelse av ledelsen påvirker fremdriften i endringen som skjer mot å bli et universitet, og at dette har mye å gjøre med ansattes overveldende krav og oppgaver så vel som work-life balance. Med dette setter vi et tydelig søkelys mot ledelsen og deres tilnærming til resterende ansatte. I tillegg til dette ser vi på det som elementært å bedre kommunikasjon, involvering og bevisstgjøring av selvledelse for å skape oppslutning og utvikling. Avslutningsvis kommer vi til å følge opp forskningen med både teoretiske- og praktiske implikasjoner så vel som kritikk til egen oppgave og forslag til videre forskning