Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring

SSB har med ujevne mellomrom produsert framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft siden 1993. Den makroøkonomiske modellen MODAG1 blir brukt til å framskrive etterspørselen etter utdanning, mens den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART2 blir brukt til å framskrive befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Ved å sammenholde framskrivingene for tilbud og etterspørsel etter utdanning får vi indikasjoner på mulige ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet fram mot 2030. Etter 2004 har Norge hatt en sterk økning i nettoinnvandringen, og dermed en sterk vekst i tallet på personer uten registrert utdanning. Vinteren 2011/2012 gjennomførte SSB derfor en spørreundersøkelse blant personer som har fullført utdanningen sin i utlandet. Som en følge av denne spørreundersøkelsen ble andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrerne i de administrative registrene redusert. I rapporten benytter vi for første gang disse oppdaterte utdanningsopplysningene i framskrivingene av utdanningen til framtidige innvandrere. Til tross for gjennomføringen av spørreundersøkelsen i 2011/2012 mangler SSB fortsatt opplysninger om utdanningsnivået for mange innvandrere. Det gjelder spesielt innvandrere med kort botid. For nye innvandrere i perioden 2009-2012 kan det grovt anslås at 60 prosent står uten registrert utdanning. Dette svekker kvaliteten på framskrivingene. I tillegg til å utnytte de nye opplysningene om innvandrernes utdanning i framskrivingen for nye innvandrere, har vi også foretatt oppdateringer av utdanningstilbøyelighetene til den øvrige befolkningen i modellen, samtidig som det er gjennomført forbedringer i beregningsopplegget. Forbedringene gir spesielt utslag i fordelingen mellom kort og lang utdanning ved at tilbøyeligheten til å fortsette i lang utdanning har blitt noe redusert sammenlignet med forrige modellversjon dokumentert i Cappelen m.fl. (2013). Betydningen av forbedringene illustreres både for framskrivinger av befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Framskrivingene av arbeidstilbudet er også sammenholdt med de tidligere framskrivingene av etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft fram mot 2030 i den forrige modellversjonen. Utdanningsfordelingen på etterspørselssiden er basert på aggregert informasjon for hele befolkningen (inkludert innvandrere) basert på Arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og er derfor ikke påvirket av forbedringene i registerstatistikken. Innarbeidingen av innvandrernes utdanningsnivå øker arbeidstilbudet for de fleste grupper med utdanning utover grunnskole. Selv om betydningen for mange grupper ikke er veldig stor, utgjør det likevel en del når vi summerer. Ettersom en god del av innvandrerne er registrert med høyere utdanning, blir det tidligere beregnede overskuddet for dette utdanningsnivået klart forsterket. En forholdsvis stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen ulike typer av realfag. På dette feltet har imidlertid høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet på arbeidskraft. En innarbeidet forutsetning om noe nedgang i oljeinvesteringene medfører at etterspørselen etter disse gruppene vokser svakere enn tidligere. Innvandringen kan trolig også avta som følge av dette. På videregående nivå har en relativt stor del av innvandrerne utdanning i naturvitenskapelige fag og ulike håndverksfag sammenlignet med den øvrige befolkningen. Også for disse utdanningsgruppene har høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet. Til tross for fortsatt høy innvandring av personer med videregående fagutdanning, innebærer den svake fullføringene i disse utdanningene i den øvrige befolkningen at veksten i tilbudet neppe holder tritt med veksten i etterspørselen. Ettersom personer med uoppgitt utdanning er slått sammen med de som bare har fullført grunnskoleutdanning i presentasjonen av resultatene, har innarbeidingen av de forbedrede utdanningsopplysningene for innvandrerne ført til at vi i større grad får rendyrket gruppen med grunnskoleutdanning. Det tidligere beregnede overskuddet for den sammenslåtte gruppen av personer som kun har fullført grunnskoleutdanning, eller ikke har fått registrert utdanning, er dermed klart redusert. Flere av de viktigste endringene i framskrivingene av arbeidstilbudet etter utdanning på detaljert nivå skyldes ikke registeringen av utdanningen for innvandrerne, men oppdateringene og forbedringene i beregningsopplegget for den øvrige befolkningen. Lavere estimerte tilbøyeligheter til å ta lang høyere utdanning i forhold til det som ble lagt til grunn i rapporten fra 2013, slår ut i noe lavere vekst i tilbudet av arbeidskraft med dette utdanningsnivået. Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning innen økonomi og administrasjon (kort og lang, samlet sett) er imidlertid ytterligere oppjustert slik at det beregnede overskuddet her blir noe større enn i forrige framskriving. Tilbøyeligheten til å utdanne seg som lærer eller innen pleie- og omsorgsfag på høgskolenivå er noe nedjustert, og bidrar til at den beregnede mangelen på disse utdanningsgruppene øker ytterligere. Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke inkludert. Hovedformålet med rapporten er nettopp å bidra med informasjon om framtidige ubalanser som kan oppstå slik at tiltak kan settes i verk for å motvirke en slik utvikling