Videreutvikling av spørreskjema for å måle pasienterfaringer blant inneliggende somatiske pasienter - Dokumentasjonsrapport

Bakgrunn\ud Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant inneliggende somatiske pasienter høsten 2006. Det ble gjennomført en pilotundersøkelse for å videreutvikle spørreskjemaet som ble benyttet i forrige nasjonale undersøkelse i 2003.\ud \ud Fempunkt versus tipunkt\ud Basert på resultatene fra pilotundersøkelsen konkluderer vi med at spørreskjemaet med fempunkts svarskala er å foretrekke. Særlig tipunktsskalaens tendens til å trekke svarene mot ytterpunktene samt at fempunktsskalaen jevnt over er mer normalfordelt er tungtveiende grunner til dette. I tillegg har flere pasienter vi intervjuet gitt uttrykk for at fempunktsskalaen er lettere å forholde seg til, noe som er et viktig aspekt å ta med seg. Dette har også blitt fremholdt i forskningslitteratur på området.\ud \ud En styrke ved piloten er at vi gjennomførte den som et randomisert studie, det vil si at det er ingen systematiske forskjeller mellom utvalgene. Forskjeller i svar kan derfor med rimelighet tilskrives forskjeller i spørreskjemaet og ikke forskjeller mellom gruppene som har svart. Utvalgene er like både med hensyn til alder og utdanning, variabler som har blitt funnet å være relatert til pasienterfaringer.\ud \ud Nordisk pasienterfaringsinstrument\ud Indikatorene som er utviklet for å måle pasienterfaringer i flere nordiske land synes å fungere bra og vi ser frem til å få prøvd disse ytterligere i senere undersøkelser. Det var lite manglende svar og tilnærmet normalfordelt svardistribusjon mellom svarkategoriene på alle spørsmålene. Spørsmålene vil inkluderes i fremtidige spørreskjema for inneliggende somatikk, første gang i den nasjonale undersøkelsen høsten 2006.\ud \ud Livskvalitet\ud Livskvalitet representerer et potensielt viktig resultatmål. Vi spurte pasientene om å vurdere sin nåværende tilstand sammenlignet med tilstanden på et tidligere tidspunkt. Dette er mer komplisert enn bare å be pasientene rapportere nå-situasjonen og vi var usikre på om dette var praktisk gjennomførbart i en pasienterfaringsundersøkelse. Vi fikk positive tilbakemeldinger på dette gjennom pasientintervjuene, ingen av pasientene virket å ha problemer med å forstå spørsmålene, ei heller huske tilbake til hvordan situasjonen deres var før sykehusoppholdet. Ser vi på manglende svar har vi heller ingen indikasjoner på at pasienter unnlot å svare på disse i større grad enn andre spørsmål. Vi konkluderer derfor med at spørsmål i den formen vi har introdusert i pilotundersøkelsen kan benyttes og videreutvikles i fremtidige undersøkelser. Siden slike spørsmål lettere kan oppleves som irrelevante for enkelte pasientgrupper er det imidlertid svært viktig at vi er påpasselige med hvilke spørsmål som inkluderes og blant hvilke pasientgrupper de distribueres.\ud \ud Spørsmålene om livskvalitet vil inkluderes i spørreskjemaet for 2006 for testing og videre vurdering i etterkant av dette.\ud \ud Sammenliknbarhet over tid\ud En viktig problemstilling som dukker opp ved endring av spørreskjemaet, er hvordan vi skal opprettholde tidsserier, altså hvordan resultatene kan sammenliknes med tidligere spørreskjemaer. Vi vil løse dette gjennom å trekke ut et ekstra utvalg på 2000 pasienter som vil få et tilpasset spørreskjema som inneholder både den nye og den gamle versjonen. Basert på resultatene av disse kan vi konstruere en modell for å estimere skårer i det gamle spørreskjemaet ut fra resultater i det nye. Denne modellen kan da brukes til å sammenline resultater fra den nasjonale undersøkelsen i 2006 med tidligere undersøkelser