Skape nye rom, ny tid og nye bevegelser: Tverrfaglig undervisning i kunstfag i barnehagelærerutdanningen

This article is linked to the UN sustainability goal 4, which deals with good education, and is aimed at early childhood teacher education in art subjects. We argue that good education in art can be developed by strengthening the aesthetic dimension. We therefore question how we, as art education teachers, can invite students to aesthetic experiences. By using aesthetic theory, we explain the aesthetic dimension as a form of sensory recognition that is acquired through breaking with the familiar and established forms. Aesthetics is linked to sensing physical surroundings, but also to how what we can sense comes into being in creative practice. The data material has been created together with a group of students who specialize in either drama, visual art, or music and attend the course Creativity and arts-based experimental development in kindergarten (KKK-200). Together with the students, we have explored movements with balls of textile yarn in outdoor and indoor spaces, and reflected over what the terms space, time, movement, and materials mean in art subjects. Our findings show that an exploratory approach to these concepts can provide a new understanding of how space and time are created in the educational situation. In this space-time creation, it is possible to disrupt habitual thinking and turn around habitual teaching methods, which can lead to perceiving the world in new ways. To break with the usual and keep the education open and unpredictable can be experienced as risky for both teachers and students. This risk provides the opportunity for students´ aesthetic experiences and can help them to understand the importance of the aesthetic dimension.Artikkelen knytter seg til FNs bærekraftsmål 4 som omhandler god utdanning, og retter seg mot utdanning av barnehagelærere innenfor kunstfagene forming og drama. I beskrivelse av estetiske læreprosesser knyttes gjerne estetikk til det å ta alle sansene i bruk i skapende arbeid. Estetikkbegrepet knyttes i denne artikkelen til sansing av rom, tid, materialer og bevegelse, men også til hvordan denne sansingen inngår i og fører til skapende praksis der vi berører og lar oss berøre. Vi undersøker hvordan god utdanning i kunstfag kan utvikles gjennom å åpne opp for den estetiske dimensjon for studenter i undervisningen. Bærekraftig utdanning i kunstfag handler om at studentene skal forstå den estetiske dimensjon som betydningsfull i egen profesjonsutøvelse, og se den didaktiske verdien av denne i møte med barn i barnehagen. Artikkelens materiale er skapt sammen med en gruppe studenter som spesialiserer seg i enten drama, forming, eller musikk og har fellesemnet Kunstfaglig utviklingsarbeid i barnehagen (KKK-200). Sammen med studentene har vi lekt og utforsket bevegelse med nøster i ute- og innerom, og assosiert over hva begrepene rom, tid, materialer og bevegelse betyr i deres respektive fag. Undersøkelsen viser at en integrert tverrfaglig tilnærming og en utforskende undervisningsform kan bidra til god utdanning i kunstfag fordi det åpner for studentenes sanseerfaringer og estetiske opplevelser gjennom å bryte med det vante og utsettes for risiko