En kvalitativ undersøkelse: Hvordan kan bruk av karriereknappene i norskfaget fremme karrierekompetanse hos elever?

Sammendrag Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å styrke kunnskapen om hvordan karriereveiledning kan organiseres i skolen ved å etablere samarbeid mellom lærere og rådgivere. Karriereveiledning regnes ikke som en del av kjernevirksomheten i skolen. Ved å innlemme karrierelæring som en del av skolens undervisningsfag så sikrer man at karriereveiledning blir en del av skolens primære aktivitet samtidig som man sørger for at karrierelæring får en naturlig plass i skolen som helhet. I min studie har jeg belyst problemstillingen: Hvordan kan bruk av karriereknappene i norskfaget fremme karrierekompetanse hos elever? Jeg har gjennomført syv kvalitative intervjuer med norsklærere fra egen organisasjon. Dataene er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering- analyse (STC) som er en metode for tematisk tverrgående analyse av kvalitative data. Funnene i studien har blitt analysert både opp mot relevant teori innenfor karriereveiledningsfeltet og Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Funn fra denne undersøkelsen omfatter kategoriene 1) Elevenes uttrykk for karrierekompetanse i undervisningen 2) Karriereknappene ble brukt som et pedagogisk grep 3) Utfordringer med bruk av karriereknappene i undervisningen 4) Hva lærerne beskrev som viktig for å lykkes med karriereknappene Det er flere hovedfunn som er relatert til elevers uttrykk for karrierekompetanse i undervisningen og som indikerer at bruk av karriereknappene i norskfaget kan ha bidratt til å fremme karrierekompetanse. Blant annet erfarte lærerne at karriereknappene skapte refleksjon hos elevene rundt seg selv og hvem elevene selv er. De ble en inngang for elevene til å forstå seg selv bedre, og karriereknappene hjalp elevene et steg videre i modningsprosessen. Lærerne erfarte også at karriereknappene var et verktøy til å utforske ulike dilemma og spenninger i elevenes liv. Lærerne erfarte i tillegg at karriereknappene var til stor hjelp i undervisningen der elevene skulle diskutere temaer som blant annet holdninger, fordommer og rasisme. I forbindelse med samtaler om temaer som seksualitet og grensesetting så beskrev elevene hvordan de opplevde dette selv og hvordan deres kontekst påvirket dem. Andre temaer som ble diskutert var sosiale mediers påvirkning på selvbilde, og elevene reflekterte rundt hvilken betydning sosiale medier hadde i deres eget liv. I funnene beskrev lærerne at bruk av karriereknappene i litteraturen hjalp elevene til å bli kjent med seg selv, og lærerne fortalte at ved å lese om livet til en litterær karakter så kunne elevene kjenne seg selv igjen i det, og deretter å knytte det de hadde lest i romanen opp til eget liv. Lærerne erfarte at karriereknappene ble et pedagogisk verktøy i litterær analyse, og det var naturlig å knytte karriereknappene opp mot person- og miljøskildring. Lærerne opplevde at de fikk fram gode refleksjoner hos elevene som de nødvendigvis ikke ville ha fått uten hjelp av karrierknappene, og karriereknappene hjalp elevene til å analysere på en mer moden måte. Lærerne erfarte videre at karriereknappene fremmet dypere og mer utforskende samtaler i portrettintervjuene, og de hjalp elevene til å huske og kategorisere i faget. I funnene beskrev også lærerne at de opplevde ulike utfordringer med bruk av karriereknappene i undervisningen. Dette gjaldt særlig i forbindelse med tverrfaglig samarbeid. Det ble for mange ting å holde styr på, det var for stramme tøyler i forbindelse med gjennomføring av det tverrfaglige prosjektet og lærerne hadde ulike forventinger til prosjektet. Funn relatert til hva lærerne beskrev som viktig for å lykkes med bruk av karriereknappene var at elevene trengte å jobbe med karriereknappene over tid, de måtte jobbes med jevnt og trutt gjennom skoleåret, og karriereknappene burde bli brukt mer aktivt slik at det ble noe gjennomgående man holdt på med.Summary The purpose of this research project has been to strengthen knowledge about how career guidance can be organized in schools by establishing cooperation between teachers and counsellors. Career guidance is not considered part of the core activity of the school. Incorporating career learning as part of the school's teaching subjects ensures that career guidance becomes part of the school's primary activity, while ensuring that career learning has a natural place in the school. In my study, I have shed light on the question: How can the use of “career-dots” in the Norwegian subject promote career competence in students? I have conducted seven qualitative interviews with Norwegian teachers from my own organisation. The data were analysed using systematic text condensation analysis (STC). The findings of the study have been analysed against both relevant theory in the field of career guidance and the National Quality Framework for Career Guidance. Findings from this survey include the categories 1) Pupils' expressions of career competence in teaching 2) The “career-dots” were used as a pedagogical tool 3) Challenges with the use of “career-dots” in teaching 4) What teachers described as important for the success of “career-dots” There are several main findings that relate to pupils' expressions of career competence in teaching and indicate that the use of “career-dots” in the Norwegian subject may have helped to promote career competence. Among other things, the teachers found that the “career-dots” created reflection among the students around themselves and who the students themselves are. They became a gateway for students to understand themselves better and the “career-dots” helped students take a step forward in the maturation process. The teachers also found that the “career-dots” were a tool to explore different dilemmas and tensions in the students' lives. They also found that “career-dots” were a great help in teaching where students would discuss topics such as attitudes, prejudice, and racism. In connection with conversations about topics such as sexuality and setting boundaries, the pupils described how they experienced this themselves and how their context influenced them. Other topics discussed were how social media affected their own self-image, and the pupils reflected on the importance of social media in their own lives. In their findings, the teachers described how using the “career-dots” in literature helped the students to get to know themselves and the teachers told by reading about the life of a literary character so that the students could recognize themselves in it, and then to link what they had read in the novel to their own lives. The teachers found that “career-dots” became a pedagogical tool in literary analysis, and it was natural to link the “career-dots to personal and environmental depiction. The students found that they brought out good reflections in the students that they would not necessarily have been able to achieve without the help of the “career-dots”, and the “career-dots” helped the students to analyse in a more mature way. The teachers also found that the “career-dots” promoted deeper and more exploratory conversations in the portrait interviews, and they helped the students to remember and categorise in the subject. In the findings, the teachers also described how they experienced various challenges with the use of “career-dots”. This was especially true in connection with professional work. There were too many things to keep track of, there were too tight reins in connection with the implementation of the interdisciplinary project, and the teachers had different expectations for the project. Findings related to what teachers described as important for successful use of “career-dots” were that the “career-dots” needed to be worked on steadily throughout the school year, and they should be used more actively so that it became something consistent that was being done