«Så det ville jo ikkje ha skada bokmålet om ein hadde meir nynorsk» - ein kvalitativ studie kring nynorsk i lærarutdanningane for studentar med norsk i fagkrinsen

Denne studien gir oppdatert innsikt i korleis universitet og høgskular som tilbyr grunnskulelærarutdanning 5-10, har lagt opp til betring av studentane sin nynorskkompetanse, for dei studentane som har norsk i fagkrinsen. Problemstillinga for oppgåva er forma slik: Korleis legg universitet og høgskular opp til betring av nynorskkompetansen i lærarutdanningar der studentane har valt norsk som undervisningsfag, og korleis samsvarer dette med studentanes oppfatning av eigen nynorskkompetanse? Dei ulike områda som problemstillinga belyser har blitt undersøkt med ei kvalitativ tilnærming, der den metodiske framgangsmåten har blitt utforma gjennom ein komparativ emneplananalyse og tre semistrukturerte gruppeintervju med informantar frå tre ulike lærarutdanningsinstitusjonar. Problemstillinga er granska gjennom følgande forskingsspørsmål: 1. Kva står det i læringsutbytteformuleringane om nynorsk i emneplanane til dei ulike universiteta og høgskulane? 2. Kva vurderingsordningar har ulike universitet og høgskular knytt til nynorsk? 3. Kjenner studentane seg førebudd til å undervisa i nynorsk? Oppgåva sitt teoretiske bakteppe er basert på den norske språkhistoria og moglege fordelar kring toskriftskompetanse i den norske språkstoda. Kapittelet syner til ei legitimering av det nynorske språket og tar òg opp moglege divergensar knytt til funna i emneplananalysen og gruppeintervjua, med utspring frå læreplanteori. Funna frå studien viser at alle utdanningsinstitusjonane som vart undersøkt i studien, har læringsutbyteformuleringar og vurderingsordningar knytt til nynorsk. Funna viser at den store institusjonelle fridommen til universiteta og høgskulane skaper stor variasjon i grad av nynorsk i programplanane. Dei institusjonane som aktivt har gått inn for ein auke av nynorsk i sine emneplanar, har meir førebudde studentar når det kjem til å undervisa i og på nynorsk. Samla sett er det eit ønskje frå lærarstudentar å få meir obligatorisk øving i nynorsk gjennom studieløpet.This study appears to provide updated insights into how universities and colleges offering primary school teacher education programs (grades 5-10) have structured the improvement of students’ Norwegian nynorsk language skills, specifically for those students who have chosen Norwegian as their teaching subject. The research question of the thesis is formulated as follows: How do universities and colleges facilitate the enhancement of Norwegian nynorsk proficiency in teacher education programs where students have selected Norwegian as their teaching subject, and how does this correspond to the students’ perception of their own Norwegian nynorsk language competence? The different aspects of the research question were examined using a qualitative approach, where the methodological procedure was developed through a comparative analysis of curriculum plans and three semi-structured group interviews with informants from three different teacher education institutions. The research question was explored through the following research inquiries: 1. What is stated regarding Norwegian nynorsk in learning outcomes in the curriculum plans of the various universities and colleges? 2. What assessment methods and criteria are associated with Norwegian nynorsk language proficiency at different universities and colleges? 3. Do students feel adequately prepared to teach in Norwegian nynorsk? The theoretical foundation of the thesis is based on Norwegian language history and potential advantages related to bilingual proficiency within the Norwegian linguistic context. The chapter aims to justify the significance of the Norwegian language and also addresses potential discrepancies arising from the findings of the curriculum plan analysis and group interviews, drawing on curriculum theory. The study’s findings reveal that all the educational institutions examined in the study have defined learning outcomes and assessment criteria related to Norwegian nynorsk language proficiency. The results demonstrate that the significant institutional autonomy of universities and college leads to substantial variation in the degree of emphasis on Norwegian nynorsk language in program plans. Those institutions actively promoting an increased focus on Norwegian nynorsk in their curriculum plans appear to have better-prepared students for teaching in and using Norwegian nynorsk. Overall, there is a desire among teacher students to have more mandatory practice in Norwegian nynorsk throughout their course of study