Lederes betydning for vellykket tverrfaglig samarbeid mellom barnevern og psykisk helsetjenester for barn og unge

Ulike studier peker på at tverrfaglig samarbeid kan være en krevende øvelse som man ikke alltid lykkes med. Kommunikasjon står sentralt. Samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester bærer i tillegg preg av høy kompleksitet og kan være emosjonelt krevende både å arbeide i og å lede. Det vil kreve brobygging mellom de ulike tjenesteområdene som preges av dels ulike profesjons-logikker. Sidene kan tidvis bli både uenige og steile. Problemstillingen vår ble formulert til “Hvilken betydning kan språk og emosjoner ha for vellykket ledelse av tverrfaglig samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester for barn og unge? Hvilke suksessfaktorer finner vi i slikt samarbeid?” Formålet med vår studie har vært å fremskaffe mer kunnskap om hvordan ledere i dette feltet i større grad kan lykkes. De skal håndtere og føre an de tverrfaglige prosessene, og vi har vært på jakt etter suksessfaktorer i hvordan disse lederne kan bygge bro mellom tjenesteområdene, for å sikre bedre tjenester for de mest sårbare barn og unge i landets kommuner. Metoden vi valgte for å samle inn data til forskningsprosjektet, var en kvalitativ undersøkelse med en abduktiv tilnærming, hvor vi har benyttet oss av semistrukturerte intervju. Vi har som ansatte i kommunale hjelpetjenester for barn og unge ønsket å forske på dette tverrfaglige samarbeidsfeltet med en positiv vinkling. Dette ved å fokusere vår hovedteori rundt emosjoner og translasjon opp mot hvordan ledere kan ta i bruk språk og emosjoner som virkemidler for å lykkes med det tverrfaglige samarbeidet. Funn: Analysen viser at det er mangler i felles forståelse i kommunikasjon mellom tjenestefeltene, men samstemthet rundt forståelse av at profesjonell håndtering av emosjoner i tverrfaglig samarbeid krever regulering. Ansatte i begge tjenesteområder viser positivt innstilling til å ta kontakt med hverandre. Samtidig avdekkes det negative følelser til selve samarbeidet. Utfordringene synes i liten grad adressert i felles treffpunkt, og vi fant at ledere i liten grad utfordrer dette, ei heller bruker konkrete strategier for å jobbe med språk og emosjoner som en brobyggende del av sin ledelse. Konklusjon viser til mulige hinder i tjenestefeltenes kontekst, som det kan være nyttig å forske videre på. Dette for i større grad kunne overkomme slike. Vi peker på kompetanse som kan komme ledere til nytte for å oppnå bedre samarbeidsklima. I dette står translatørkompetanse og transformasjonsledelse med bevisst bruk av språk og emosjoner sentralt.A variety of studies point out that interdisciplinary collaboration can be a demanding exercise which does not always succeed. Communication will be central. Collaboration between the child protection care and the mental health service for families, bears the hallmarks of high complexity, to both work with or lead can be emotionally demanding. It will require bricolage between these two specific fields, characterized by the different and at times conflicting logics. These professions can thus occasionally become stuck in disagreeable points of view. The topic is formulated as followed: “What significance can language, together with emotions have for the successful management of interdisciplinary cooperation between the child protection and mental health services for children including youths? What factors of success exist in conjunction with such a collaboration?” The purpose of the study has been to gather more insight into how leaders can achieve increased success managing interdisciplinary collaboration. Their task is to manage such processes, we investigate these factors of success on how they can bricolage between such areas to provide better services for those most vulnerable children and youths in Norwegian municipalities. The method chosen to collect data for the project, is a qualitative survey with an abductive approach using semi structured interviews. As employees of municipal support services for children and youths, we wanted to research this interdisciplinary field of collaboration from a positive angle. This is achieved by focusing our main theory around emotions and translation, where leaders can use language together with emotions as tools to become more successful in this task. Findings: The analysis points to a lack of collective understanding when it comes to communication between these service areas. In relation to emotions in collaboration, the informants by far agree that professional work requires a certain amount of regulation. Employees in both service areas are initially positive to contact each other, but at the same time also have negative feelings towards the collaboration itself. These challenges seem not to be addressed in joined meetings. We found that leaders rarely take ownership of these challenges, nor do they use specific strategies to work with language and emotions in bricolage management. Conclusion points to possible obstacles in the context of the service areas, that can be useful for future research. So that one can be able to overcome such obstacles. Further we point to skills that can be beneficial for managers to achieve a better collaborative climate. We point out that translator competence along with transformational management on the conscious use of language and emotions, are central