Terrorismens nye ansikt: En kvalitativ analyse av nyhetsmedienes omtale av soloterrorister som en trussel mot samfunnet

Denne masteroppgaven tar sikte på å analysere pressens omtale av soloterrorister ved å bruke terrorangrepene 22. juli som en casestudie. På dette tidspunktet ble soloterrorisme fremstilt som et helt nytt fenomen som var en betydelig trussel mot samfunnssikkerheten. Dette førte til en betydelig økning av mediedekningen om soloterrorister for å forstå det fornyede trusselbildet og hva som ligger bak denne dynamikken. Analysen av datamaterialet har blitt gjort som en kvalitativ innholdsanalyse i perioden januar 2011 til utgangen av 2013. Selv om kvalitative undersøkelser ikke tar utgangspunkt i et enormt antall med data, har analyseprogrammet Nvivo vært hjelpsomt for å systematisere disse dataene, noe som har ført til økt oversikt. Med tanke på at det er nyhetsmediene som er den avhengige variabelen i denne undersøkelsen, har det teoretiske rammeverket bestått av teorier som forsøker å forklare hva som gjør at redaksjonene fatter interesse for visse saker, med spesielt fokus på deres krisedekning. Disse innebærer blant annet agendasettende teori, framing og priming. Denne studien har identifisert flere funn med betydning for medienes krisedekning. De mest sentrale funnene viser følgende: • Fremveksten av nettbaserte tjenester og en ny struktur blant trusselaktørene har ført til at man i større grad former sin egen radikaliseringsprosess, samtidig som at man kan innhente inspirasjon fra andre ekstremister. • Manglende kunnskap om soloterrorisme i perioden etter 22. juli. • På grunn av soloterroristers evne til å isolere seg fra omverden i deres planleggingsfase, opplever etterretningstjenestene store utfordringer med å oppdage at disse individene kan utgjøre en fare for samfunnet. • At pressen har lagt press på og påvirket hvilke tiltak som har blitt iverksatt for å bedre beredskapen til neste terrorangrep. Det er imidlertid ikke alle aktører som har kritisert daværende beredskap som har gjort det på en måte som har ført til endring.This masters thesis aims to analyze the news medias coverage of lone wolf terrorists by implementing the terrorattacks on July 22nd as a casestudy. At his time lone wolf terrorism was regarded as a new phenonom that threatened the societal safety. That led to a substantial increase in news coverage of lone wolf terrorism in order to understand the updated risk picture and what lies behind this kind of dynamic. This study has been conducted as a qualitative content analysis in the period between january 2011 and by the end of 2013. Even though the qualitative investigations did not require a big amount of data, the analysis software Nvivo been helpful to systemize these data, which led to increased overview. Considering it is the news media that works as the dependent variable in this study, the theoretical framework consists of theories that attempts to explain what kind of stories the media are interested in, with a emphasis on coverage on crises. These include among others agendasetting theory, framing and priming. This study has identified several findings that may have an impact on medias coverage on crisis. Some of the most important fingings shows the following: • The emergence of internetbased services and a new structure of the threat actors has led to an change in how these actors forms their own radicalizationprocess, while they are able to be inspired by other extremists. • A lack of knowledge regarding lone wolf terrorists in the period after july 22nd. • Because of lone wolf terrorists´ ability to isolate themselves from the rest of the world during their planningstage, the survaillance agencies experience big challanges in detecting what kind of damages these individuals can cause for the society. • The press has presssured and influenced what kind of measures that has been implemented in order to improve the preparedness for the next terrorattack. Nevertheless, not all actors that have criticized the government´s the preparedness at that time, has done it in a way that led to change