Den magiske blokk: - om kjønn og identitetsarbeid

Hvordan kan man konseptualisere identitetsarbeid knyttet til kjønn uten å ende opp i enten essensialistiske eller nominalistiskeposisjoner, som på hver sin måte har problemer med å gjøre rede for forandring og variasjon mellom individer? I artiklenargumenteres det for »en tredje vei« som fastholder begrepene identitet, subjektivitet og diskurs somforbundne, men ikke gjensidigreduserbare begreper. Dette belyses ved hjelp av en metafor fra Freud hvor det psykiske apparat fremstilles som »en magiskblokk« som er slik innrettet at varighet og forandring ikke utelukker hverandre. De teoretiske poenger illustreres gjennom enanalyse av en 20-årig jente. Analysen peker på at kjønnet subjektivitet ikke defineres gjennom et spesijikt innhold, men vedden måte bilder av og diskurser om kjønn knyttes sammen i jentas livshistorie. I sitt kjønnsidentitetsarbeid bruker hun samfunnetsdiskurser for å fortolke og bearbeide bl a sin egen kjønnede subjektivitet. På den måte kan hun være med på både åendre og sementere stereotypier om hva som er kvinnelig eller mannlig i vår kultur.How is it possible to conceptualize identity work in relation togender, without ending up in either an essensialistic or nominalistic position, both having problems with explaining change and variation? The paper argues for a solution that understandsthe concepts of identity, subjectivity and discourse as connected, but not mutual reducible. This point is illuminated by a metaphor of Freud' s where the psychic world is described as a »magical pad« which allows for the combination of duration andchange. The theoretical points are illustrated through an analysis of a 20 year old young woman. The analysis suggests that gendered subjectivity should not be defined through a specific content, but by the way images of and discourses about genderis tied together in a specific lifestory. In her gender-identity work this young women uses the societal discourses to interpret and modify her own gendered subjectivity. In this way she may contribute both to the change and the maintenance of stereotypesof what is considered male or female in the culture