Bemannet botilbud i hjemmetjenesten. Målgrupper og omfang

Hovedformålet med rapporten er å undersøke det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten. Dette defineres som den delen av det kommunale botilbudet som betjenes av en tilknyttet personalbase i nærområdet. Tilbudet skiller seg fra øvrig hjemmetjeneste, hvor beboere mottar tjenester i private hjem eller kommunalt disponert bolig uten tilknyttet personell. Rapporten tar utgangspunkt i tall fra SSBs hjemmetjenestekartlegging fra 2021, som identifiserte 2 273 virksomheter rapportert som samlokaliserte omsorgsboliger eller bofellesskap med personellbase. Disse blir i rapporten omtalt som boligbaser, og var tilknyttet totalt nærmere 30 000 boenheter. Kartleggingen undersøkte blant annet hvilke målgrupper boligbasene rettet seg inn mot. Målgruppen for personer med utviklingshemning var mest omfattende, målt i antall boligbaser, boenheter og kommuner med slikt tilbud. De resterende målgruppene var som regel å finne i boligbaser som var rettet mot mer enn én målgruppe. Det ble identifisert tre hovedgrupperinger av boligbaser med inntil to målgrupper, som til sammen dekket 92 prosent av boligbasene og 88 prosent av boenhetene. I boligbaser med inntil to målgrupper, er to tredjedeler rettet mot personer med utviklingshemning. Målgruppen for eldre, som utgjør i underkant av 5 000 boenheter, burde sees i sammenheng med omtrent 40 000 sykehjemsplasser som i stor grad er rettet mot samme målgruppe. Dette tyder på at hjemmetjenestens botilbud for eldre foreløpig er relativt lite utbredt sammenlignet med institusjonstjenestens tilbud. Type målgruppe hadde stor betydning for antall boenheter knyttet til boligbasene. Boligbasene for eldre hadde generelt større kapasitet enn boligbasene rettet mot de andre målgruppene, med gjennomsnittlig 27 boenheter per boligbase. Til sammenligning var det totale gjennomsnittet 13 boenheter per boligbase, og 8 boenheter per boligbase i målgruppen for boligbaser med kun personer med utviklingshemning. Kommunestørrelse var også en faktor som spilte inn på fordelingen av målgrupper og størrelsen på boligbasene. De store kommunene hadde i større grad et spesialisert tilbud, både i form av å ha færre målgrupper per boligbase, og at boligbasene i mindre grad var organisert i kombinasjon med andre virksomhetstyper. Boenheter for personer med utviklingshemning hadde større andel av kommunens målrettede tilbud desto mindre kommunen var. Boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblemer hadde større andel i de større kommunene. Det var ikke en tilsvarende tendens for boenheter rettet mot eldre