Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Fra 1996 til og med 2020 har 10 118 personer fått opphold i Norge og blitt bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 9 445 fortsatt bosatt ved inngangen til 2021. Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 46 prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (15 prosent), Somalia (12 prosent) og Syria (7 prosent) som de største gruppene. Gutter er i klart flertall med 84 prosent. Drøyt 3 500 personer har familieinnvandret til de enslige mindreårige flyktningene vi følger i denne rapporten. Flest familieinnvandrer til syriske mindreårige med 1,7 personer i gjennomsnitt. Enslige mindreårige flyktninger er bosatt over hele landet i tilsammen 247 kommuner. En tredjedel av dem er bosatt i de fem største byene, og aller flest i Oslo med om lag 1 700 personer. Nær halvparten av flyktningene har flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune, og det er flest som drar fra de minste kommunene. Av de som flytter er det om lag en av tre som drar til Oslo. Fullført utdanning og deltakelse på arbeidsmarkedet er viktige faktorer for vellykket integrering. Blant flyktninger i alderen 18–39 år som har kommet til landet som enslige mindreårige flyktninger, var om lag 79 prosent i arbeid eller utdanning i november 2020. Dette er noe lavere enn tidligere år, men arbeidsmarkedet i 2020 var preget av koronasituasjonen. Andelen i arbeid eller utdanning er høyere for menn (80 prosent) enn for kvinner (73 prosent), og det er betydelige forskjeller etter landbakgrunn. Enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra spesielt Syria har relativt kort gjennomsnittlig botid, lav andel sysselsatte, men stor andel i utdanning eller på introduksjonsordningen. Motsatt ser vi at flyktninger fra land som Sri Lanka, Irak og Afghanistan har lengre botid, høy andel sysselsatte, men klart færre under utdanning. Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er relativt lavt sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter skatt per forbruksenhet 65 prosent av inntektsnivået til den jevnaldrende befolkningen i 2020. Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør tilsvarende inntekt 73 prosent av medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen. Det relative inntektsnivået målt ved medianen viser en klar økning i aldersgruppen 18-29 år sammenlignet med de to foregående monitorene, men vi finner ikke en tilsvarende inntektsøkning i aldersgruppen 30-39 år. Her er sysselsettingen høyere, og denne gruppen ble troligvis sterkere påvirket av nedstengningen i 2020 på grunn av koronapandemien. De som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, men det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn. Mange gjør det klart bedre inntektsmessig etter hvert, og lavinntektsandelen faller klart med økende botid. Men inntektstallene viser også at en del har problemer med å forbedre sin økonomiske situasjon selv etter mange års botid i Norge. I løpet av 2020 mottok 39 prosent av dem som er bosatte som enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen 0-22 år tiltak fra barnevernet. Til sammenlikning var tilsvarende andel 52 prosent i 2015. Blant de enslige mindreårige med tiltak, var 82 prosent over 18 år, og 63 prosent var fra Afghanistan. Over tidsperioden vi har sett på, mottar en stadig mindre andel av de enslige mindreårige flyktningene plasseringstiltak, mens en stadig større andel mottar økonomiske tiltak