En studie av hvordan store norske eiendomsutviklere blir påvirket av EUs taksonomi

Vi befinner oss i det grønne skiftet preget av kontinuerlige endringer i måten å utvikle eiendom på. EUs taksonomi ble lansert i 2022, da hensikten med klassifiseringssystemet er å skape en felles forståelse av hva som er bærekraftig aktivitet, og den skal føre til et transparent marked som hindrer grønnvasking. I dag jobber eiendomsutviklere med å rette seg etter taksonomien, og i den sammenheng er problemstillingen: «Hvordan påvirker EUs taksonomi store norske eiendomsutvikleres arbeid med bærekraft og miljø?». For å få innsikt i hvordan EUs taksonomi påvirker eiendomsutviklerne er teorigrunnlaget risiko i eiendomsutviklingsprosessens fase 1 til 4, samt teori innen forretningsmodell og organisasjonsendringer. Teorien om samfunnsansvar og den triple bunnlinjen blir benyttet for å forstå eiendomsutviklernes arbeid med bærekraft og miljø. Oppgaven bygger videre på tidligere forskning om EUs taksonomi og ulike perspektiver på eiendomsutvikleres økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Dette er en kvalitativ casestudie, der datainnsamlingen er basert på et strukturert intervju av totalt fem informanter fra Aspelin Ramm, DNB, Entra, Møller Eiendom og OBOS. Undersøkelsen utvalgsstrategi er basert på at informantene må ha kunnskap om eiendomsutvikling, organisasjoners bærekraftsarbeid, og jobbe i store norske eiendomsselskap. Informanten fra DNB ble rekruttert gjennom snøballmetoden. Hensikten med intervjuet var å få økt innsikt i hvordan bankens grønne finansiering påvirker eiendomsutviklernes finansielle risiko. Funnene tyder på at EUs taksonomi fører til økt risiko i tidligfase eiendomsutvikling. Dette grunnet begrepet bærekraft ikke er operasjonalisert i eiendomsbransjen og svekker eiendomsutviklernes handlingskraft. Taksonomien kan hemme entreprenørskap og innovasjon da taksonomien ikke er forankret i norsk kontekst. Behovet for bærekraftige ressurser øker, og det jobbes med å gjøre eiendomsutviklingen så lønnsom som mulig. Taksonomien mangler krav knyttet til den sosiale delen av bærekraftbegrepet, noe som kan redusere fokuset på folkehelsen og trivsel. Taksonomiens positive sider er at den hindrer grønnvasking og kan endre norske verdier, holdninger og antakelser rundt bærekraftig aktivitet. Det har blitt større fokus på hvordan bygget påvirker miljøet som helhet, og taksonomien er i ferd med å skape et bærekraftig marked med bærekraftige kunder