Hvitvasking i banksektoren Undersøkelses- og rapporteringsplikten ved mistanke om hvitvasking

Tema for denne masteroppgaven er hvitvasking i banksektoren. Med hvitvasking siktes det til enhver handling som bidrar til å sikre utbytte fra en straffbar handling. Fenomenet hvitvasking har eksistert i lang tid og Norge vedtok den første hvitvaskingsloven allerede i 2003, før den sist ble revidert i 2018. Hvitvaskingsregelverket har til formål å «forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering» og pålegger bankene, og andre rapporteringspliktige en rekke omfattende forpliktelser. Bakgrunn for valg av tema er det stadig økende søkelyset rettet mot antihvitvaskingsarbeidet. Siden både globalisering og digitalisering har økt muligheten for å flytte penger enklere og raskere enn noen gang, er det av særlig betydning at det norske hvitvaskingsregelverket virker etter sitt formål og beskytter finansinstitusjonene og samfunnet som sådan mot misbruk av hvitvasking. Banker er gjennom sin virksomhet særlig utsatt for misbruk av hvitvasking og bruker enorme ressurser for å forebygge og avdekke hvitvasking. Likevel har flere anerkjente banker de siste årene fått stor kritikk for dårlig oppfølging av regelverket. Etter hvitvaskingsloven kapittel 5 er bankene underlagt en undersøkelses- og rapporteringsplikt jf. §§25 og 26. Disse to forpliktelsene er særdeles viktige tiltak i arbeidet mot å bekjempe hvitvasking og annen profittmotiverende kriminalitet, og har til formål å hindre at finansforetak og andre rapporteringspliktige misbrukes i hvitvaskingssammenheng. Oppgavens hovedproblemstilling er derfor å klargjøre vilkårene for når disse to forpliktelsene faktisk inntrer for de rapporteringspliktige. Oppgaven søker videre å belyse hvordan en tydelig lov som er enkel å praktisere av de rapporteringspliktige er en forutsetning for effektiv bekjempelse av hvitvasking. Følgelig vil det sees hen til hvordan manglende etterlevelse av regelverket kan ramme finansinstitusjonene, det økonomiske systemet og samfunnet som sådan