Mengdeuttak fra modell til kostnadskalkyle i forprosjekt

Kostnadskalkyler er et egnet verktøy for å måle ytelsen til infrastrukturprosjekter. Estimering av kostnader i tidligfasen av et prosjekt er imidlertid en krevende øvelse. Ved gjennomføring av typiske infrastrukturprosjekter er det å lande på budsjett fortsatt regnet som gullstandarden, når det kommer til å måle prosjektets suksess. Hensikten med denne oppgaven er å synliggjøre hvilke effekter man kan hente ved å knytte modell opp mot kostnadskalkyler i typiske infrastrukturprosjekter. For å ikke gå for bredt ut er oppgaven avgrenset til å omfatte forprosjektfasen i store prosjekter som er omfattet av Statens Prosjektmodell (kostnad > 1000 mill. nok.). Det er også utelukket å undersøke andre beskrivelsessystemer enn NS 3420. Litteraturstudiet forsøker å belyse hvordan balanse mellom prosess, teknologi og mennesker er avgjørende for vellykket digitalisering. Det fremlegges hvordan man tradisjonelt har jobbet med mengdeuttak til kostnadskalkyler og i hvilken retning det går ved bruk av nye prosesser støttet av teknologiske verktøy. Utover litteraturstudien har det blitt utført en case-studie knyttet til kalkulasjonsmetodikk på Ny lufthavn Bodø-prosjektet, samt en rekke semistrukturerte dybdeintervjuer. Ny lufthavn Bodø-prosjektet er et stort infrastrukturprosjekt for Avinor. I dette prosjektet er det blant annet utført pilotøvelser knyttet til modellbaserte kostnadskalkyler i forprosjektfasen. Empirien i denne studien har blitt nøye utvalgt basert på oppgavens problemstilling med tilhørende underbyggende forskningsspørsmål. Som ferske resultater fra et reelt prosjekt anses empirien å være svært relevant for oppgaven. Denne studien viser at det er mange potensielle positive effekter ved innføring av modellbaserte kostnadskalkyler i forprosjektfasen. Ved bruk av modell vil man i større grad sikre 1:1-forhold mellom mengdeunderlag og kostnadselementer i kostnadskalkylen, noe som vil sikre økt kvalitet på dokumentasjonen. Man vil i større grad kunne bruke tid på kvalitetssikring fremfor manuelt repetitive operasjoner i kalkulasjonsarbeidet. Tidsbruk ved iterative kostnadsvurderinger har også potensiale for å bli vesentlig redusert og kan dermed føre til at kostnadsestimater i større grad styrer prosjekteringen. Disse effektene kommer imidlertid med en rekke forutsetninger. Det fremkommer nokså tydelig i denne oppgaven at det er behov for et rammeverk for koding av kostnadselementer. Det er derfor undersøkt om kodesystemet i NS 3420, som allerede eksisterer i dag, egner seg for dette formålet. Resultatene tilsier at kodesystemet er bygget på en slik måte at selve NS 3420-koden ikke nødvendigvis representerer de prisdrivende faktorene til NS 3420-posten. Samtidig harmonerer ikke detaljeringsgraden i typiske forprosjektmodeller med informasjonen som er nødvendig for å definere typiske NS 3420-koder. NS 3420-rammeverket vil i praksis derfor ikke fungere til dette formålet. Et nytt rammeverk for koding av modellobjekter med hensyn på kostnadskalkulasjon er nødvendig for å kunne høste noen av de positive effektene. Det er flere aktører som har insentiver for etablering av et slikt rammeverk, noe som øker risikoen for at oppgaven faller mellom to stoler. Det kan resultere i at ingen gjør noe og utviklingen stagnerer. Alternativt ender man opp med egendefinerte firmastandarder internt i de selskapene som ser de potensielle gevinstene