En kvalitativ studie om barnehusrådgiveres forståelser av sosialfaglig ivaretagelse av mistenkte barn i en norsk barnehus-kontekst.

Introduksjon: Denne masteroppgaven utforsker hvordan sosialfaglige rådgivere ved Statens barnehus i Norge forstår muligheter og begrensninger for sosialfaglig ivaretagelse av barn mistenkt for seksuallovbrudd, i lys av sine posisjoner. Barnehusene tilbyr tverrfaglig og samlokalisert arbeid i politianmeldte saker om vold og overgrep mot barn og særlige sårbare voksne. De sosialfaglige rådgiverne ansatt ved barnehusene utgjør masteroppgavens empiriske informasjonsgrunnlag. Rådgiverne er ansvarlige for å tilrettelegge for den strafferettslige prosessen og for å sikre at barna som kommer til avhør får god og koordinert oppfølging i etterkant. Formål: Formålet med oppgaven er å utforske sosialfaglig ivaretagelse av barn mistenkt for seksuallovbrudd i en norsk barnehus-kontekst. Kunnskap om posisjoner rådgiverne ved Statens barnehus styres av, som kan gi utslag i hvordan mistenkte barn blir ivaretatt, står sentralt. Metode: Oppgaven bygger på et sosialkonstruksjonistisk perspektiv og har et kvalitativt forskningsdesign. Fokusgruppeintervjuer med 7 rådgivere ved 2 ulike Barnehus i Norge danner datagrunnlaget. Tematisk analyse ble valgt som analyseform. Jeg har latt meg inspirere av diskursbegrepet, med særlig vekt på posisjoneringsteori som teoretisk forankring for undersøkelsen. Funnene er diskutert i lys av teorier om posisjonering og anerkjennelse, samt forskning på mistenkte barn og teori om ivaretagelse av sårbare og utsatte barn. Resultater: Det er særlig tre temaer som gjør seg gjeldende i datamaterialet: - Muligheter i rådgivernes posisjoner som omhandler balansering av ulike posisjoner og interesser hvor rådgivernes fordel dreier seg deres mulighet til å tilby noe «ekstra» i anledning å ivareta mistenkte barn basert på deres særlige kompetanse. - Begrensinger i rådgivernes posisjoner som i stor grad handler om de formelle føringene og organisatoriske rammene som definerer rådgivernes posisjon i møte med mistenkte barn. - Barnas posisjon som preges av rådgivernes syn på barna som særlige sårbare med behov for anerkjennelse og støtte i kraft av å være barn, på lik linje med barn som er fornærmede i en straffesak