Norges militære bidrag i Libya – En rettferdig krig?

I 2011 valgte norske myndigheter å bidra militært i den humanitære intervensjonen av Libya, noe som i ettertid har fått mye ros og kritikk. Norges militære bidrag var seks kampfly, som skulle delta i de multinasjonale koalisjonsoperasjonene for gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973. Dette bidraget var knyttet til operasjonene Operation Odyssey Dawn ledet av USA, og senere da NATO overtok ledelsen av Operation Unified Protector. Det gikk knappe 100 timer fra ordren om det norske bidraget var gitt, til de seks kampflyene deltok aktivt i Libya-aksjonen. Norges uttalte politiske tolkning av FNs mandat gikk kun på beskyttelse av de sivile, samt å ikke bistå libyske militære styrker med regimeendring. Erfaringene fra Libya-aksjonen vil svært sannsynlig legges til grunn for hvordan Norge engasjerer seg i eventuelle internasjonale væpnede konflikter i fremtiden. Oppgaven søker å besvare følgende problemstilling: kan Norges militære engasjement i Libya rettferdiggjøres etter prinsippene i teorien om rettferdig krig? Spørsmålet besvares ved å undersøke norske myndigheters beslutninger og handlinger før (jus ad bellum), under (jus in bello) og etter krigen (jus post bellum), i den hensikt å vurdere graden av rettferdighet og det etiske aspektet ved det norske militære bidraget. Ved å klassifisere de ulike prinsippene i rettferdig krig teorien, viser oppgaven til at Norges legitimitetsgrunnlag for bidraget i Libya ikke lar seg fult ut rettferdiggjøre etter prinsippene i teorien om rettferdig krig. Det er derfor grunnlag til å rette et kritisk søkelys på Norges deltagelse i Libya, og lærdommen som kommer ut av dette må legges til grunn for fremtidige væpnede konflikter